Rita og Willys historie

Fjernsynet er et altoppslukende medium. Det har mange virkemidler og effekter til rådighet for å fange og holde på din oppmerksomhet.

Men av og til er det ikke effektmakeriet som slår sterkest, men den enkle og nakne historien til et par sjeler.

Ærlig

Kjell Erik Moen hadde invitert to til «Halleluja!» på NRK1 i går som ikke kunne unnlate å gjøre inntrykk med sine spesielle livshistorier. Det dreide seg om Rita Opås Grytvik og Willy Grytvik, to tidligere rusmisbrukere som nå var kommet ut av gatas og rusens helvete. Hun hadde tilbrakt 20 år på gata i Oslo som narkoman og uteligger. Han hadde nær drukket seg vekk fra livet gjennom en lang fylliktilværelse i Trondheim.

De to fortalte åpent og ærlig om sine tidligere helveter her på jord, om hvordan møtene med troen og kristne miljøer hadde reddet livene deres. I dag var de ikke bare etablert som par, men også som familie, sammen med en liten gutt de hadde gitt livet til.

Forenkling?

Det ble noen sterke beretninger fra den siden av samfunnet de færreste kjenner til. Det er selvsagt lett å harselere over kristne programmer på tv som bringer solskinnshistorier om hvordan Jesus og troen fikk folk opp av gjørma. Det burde for eksempel være et tema for Kjell Erik Moen en gang, at han problematiserer det synet at kristentroen er det som skal til for å få folk ut av narkohelvetet. Så enkelt er det nødvendigvis ikke i de fleste tilfeller. Man kan spørre: Er hallelujahistoriene egnet til å øke folks forståelse av problematikken, eller er de bare med på å forenkle dem?

Det positive med gårsdagens møte med Rita og Willy synes jeg likevel er budskapet om at det er håp for alle, uansett hvor langt ned i skitten livet ditt stikker. Og det som ikke kom fram, men som selvsagt også er et poeng, er at kristne miljøer ikke bare tilbyr troen på Jesus, men ofte også et menneskelig fellesskap, et inkluderende fellesskap av varme og kjærlig forståelse. Kanskje er det dette folk som er kommet skjevt ut i livet trenger mest av alt, mer enn troen og det glade budskap?

Fint

Sånne historier som dette, tett på mennesker i vår egen samtid, er det fint at «Halleluja!» presenterer.

I går bød Kjell Erik Moen også på kunstneriske innslag fra Sofienberg kirke med Jonas Fjeld. Det ble en halvtime verdt å ta med seg.

hans.rossiné@dagbladet.no