RITUALER: Det Mosaiske Trossamfund følger det ortodokse, jødiske rituale, noe som inenbærer at jødiske gutter omskjæres. Stolen på bildet brukes til omskjæringssermonien. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB Scanpix
RITUALER: Det Mosaiske Trossamfund følger det ortodokse, jødiske rituale, noe som inenbærer at jødiske gutter omskjæres. Stolen på bildet brukes til omskjæringssermonien. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Rituell omskjæring

Rituell omskjæring fordrer religionsfrihet

Å karakterisere omskjæring hos gutter som kjønnslemlestelse er helt grunnløst.

Meninger

Omskjæring av gutter består i å fjerne forhuden som bekler penishodet. Verken mer eller mindre. Inngrepet kan gjøres ved for trang forhud. Det gjøres i stor utstrekning uten medisinsk indikasjon i USA, og som en flere tusen år gammel religiøs tradisjon hos semitter, altså både hos jøder og muslimer.

OVERLEGE: Paal HH Lindenskov.
OVERLEGE: Paal HH Lindenskov. Vis mer

Den rituelle omskjæring er helt identisk med den kirurgiske og har satt sinnene i kok så vel på Framskrittpartiets landsmøte som hos en stor andel helsepersonell. Man kan til tider tro at den vestlige sivilisasjon var truet når man registrerer hvilke emosjoner som vekkes i det offentlige rom overfor denne religiøse tradisjon. Å karakterisere omskjæring hos gutter som kjønnslemlestelse er helt grunnløst, nærmest sjikanerende overfor våre barnekirurger og kan i verste fall bidra til å stigmatisere de omskårne. Jeg har en fornemmelse av noe av denne overreaksjon som fordekt islamkritikk.

Av tungtveiende argumenter mot rituell omskjæring framholdes at det er et kirurgisk inngrep utført på ikke-medisinsk indikasjon hos ikke-samtykkekompetente personer. Barneombudet ønsker derfor inngrepet utsatt til tenårene. Som et kirurgisk inngrep på et blodfylt organ eksisterer en blødningsrisiko, men i erfarne barnekirurgiske hender må risikoen anses som minimal. Kirurgi som skjærer i hud som er ment som beskyttelse overfor bakterier vi normalt bærer på, kan gi infeksjon. All kirurgi kan ende med en katastrofe i hendene på utrente sjarlataner, omskjæring ikke unntatt.

Kirurgi uten lokalbedøvelse eller narkose samt adekvat smertebehandling etter operasjonen er inhumant og i strid med god legeskikk. Hvorvidt narkose av små barn og nyfødte kan virke uheldig på hjernens utvikling bestrides så langt av eksisterende forskning, men en må aldri glemme at forskning i sitt vesen er kalkulert usikkerhet og således alltid må etterprøve seg selv. Som barneanestesiolog vil jeg på generelt grunnlag påpeke at narkose per se nok ikke har noen gunstig effekt, og jeg har således stor forståelse for anestesilegekolleger og kirurger som spør seg om hvorfor vi skal ta selv en minimal risiko hvis inngrepet ikke anses som nødvendig.

Ikke desto mindre er jeg uenig. Motargumentene er i hovedsak medisinsk begrunnet og således sekulære. Kritikken blir derfor et kategorimistak i den forstand at en religiøst motivert muslim eller jøde med religiøse beveggrunner for sin religiøse handling vil anse medisinske argumenter som underordnet all den tid risiko ved inngrepet er minimal. I hovedsak ender det derfor opp med et spørsmål om mennesker skal ha rett til å følge sin religiøse skikk, altså et spørsmål om religionsfrihet. Videre vil det være grovt krenkende å tillegge foreldre som ønsker sine gutter omskåret andre motiver enn at de ønsker sine barn det beste ved å følge en identitetsskapende religiøs tradisjon.

Den kristne barnedåp kan tjene som eksempel på at vi i vår kontekst fullt ut aksepterer en manglende samtykkekompetanse for religiøse handlinger. Hadde Johan Borgen rett når han hevdet at dåpen er et fuktig overgrep mot vergeløse skrikerunger? Med det var han nok ikke bekymret for at barnet skulle drukne, men som ateist protesterte han nok mer mot å eksponere et spedbarn for en religiøs handling uten dets samtykke. I dåpen tar foreldre ansvar for å følge en tradisjon og tro hvor de får sine barn døpt med tanke på deres beste. Skal ikke muslimer og jøder ha samme rett til religiøse handlinger?

I sum har jeg en fornemmelse av at debatten om rituell omskjæring avslører et sekulært samfunn som ikke finner forståelse for en religiøs handling, og at noe av motstanden mot rituell omskjæring således er kontekstuell. Jeg finner det videre avslørende at Fremskrittspartiet ønsker å forby rituell omskjæring. Skulle et parti dominert av fremmedfrykt som nekter omskårne barn på flukt fra krig rom i vårt herberge, plutselig finne grunn til bekymring for de samme barns forhud? Sannheten er nok snarere en kynisk kalkulering av at de ønsker å sanke stemmer basert på islamkritikk. I et liberalt, tolerant og multikulturelt samfunn må retten til rituell omskjæring være tilgjengelig, og en endring av en slik praksis må komme som en følge av at det religiøse grunnlag for en slik handling reformeres.