KOMMENTARER

Riv Trondheimsveien

Selvfølgelig er trikk viktigere enn vern.

FØR: Bildet fra 1956 ble tatt i forbindelse med vedtaket om utvidelse av Trondheimsveien ved Bjerke. Slik var toppen av Bjerke-krysset i retning nord den gang. Behovet for større kapasitet var klart, brosteinen måtte bort.
Foto: NTB / Scanpix
FØR: Bildet fra 1956 ble tatt i forbindelse med vedtaket om utvidelse av Trondheimsveien ved Bjerke. Slik var toppen av Bjerke-krysset i retning nord den gang. Behovet for større kapasitet var klart, brosteinen måtte bort. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg har ingen søskenbarn på Gjøvik, men to som kommer fra Tonsenhagen i Oslo. De vokste opp med fantastisk utsikt, liljekonvall i hoppbakken, badedam og trygg skolevei. Likevel kunne jeg aldri tenkt meg å bo der. Det går nemlig ikke skinnegående kollektivtrafikk dit.

Trikk og t-bane er suverene framkomstmiddel i byer, effektiv kommunikasjon og binder forstedene sammen med sentrum. Skal Tonsenhagen knyttes nærmere byen, er trikk riktig løsning. Den har stått på politiske tegnebrett helt siden jeg var liten, og nå er endelig muligheten for realisering her. Hvis ikke Statens vegvesen får viljen sin.

Den delen av Trondheimsveien som går fra Årvoll til Sinsen har nemlig siden 2002 stått på «Nasjonal verneplan for veier, broer og veirelaterte kulturminner». Dette er vegvesenets egen verneplan, de mener veien bør vernes fordi den er «et meget tidlig eksempel på firefelts vei med midtrabatt i norsk sammenheng. Vegen ligger i samme retning som en av de eldste hovedinnfartsvegene til Oslo, og vegen er fortsatt en av byens hovedinnfartsårer». Og det er jo nettopp problemet.

Da veien ble utvidet til firefelts vei med midtrabatt, var det selvfølgelig et viktig framskritt. I 1956 rev de opp gammel brostein og tenkte stort, for økt trafikk og gjennomgang i mange tiår framover. Ingeniørkunstens formål var nettopp å lette innfarten til byen, en oppgave den løste så godt at veien altså fremdeles er en hovedinnfartsåre til sentrum. Så lenge den er det, vil det stadig komme behov som utfordrer kravene til «meget tidlige» eksempler på motorveier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer