FØR: Bildet fra 1956 ble tatt i forbindelse med vedtaket om utvidelse av Trondheimsveien ved Bjerke. Slik var toppen av Bjerke-krysset i retning nord den gang. Behovet for større kapasitet var klart, brosteinen måtte bort.
Foto: NTB / Scanpix
FØR: Bildet fra 1956 ble tatt i forbindelse med vedtaket om utvidelse av Trondheimsveien ved Bjerke. Slik var toppen av Bjerke-krysset i retning nord den gang. Behovet for større kapasitet var klart, brosteinen måtte bort. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Riv Trondheimsveien

Selvfølgelig er trikk viktigere enn vern.

Kommentar

Jeg har ingen søskenbarn på Gjøvik, men to som kommer fra Tonsenhagen i Oslo. De vokste opp med fantastisk utsikt, liljekonvall i hoppbakken, badedam og trygg skolevei. Likevel kunne jeg aldri tenkt meg å bo der. Det går nemlig ikke skinnegående kollektivtrafikk dit.

Trikk og t-bane er suverene framkomstmiddel i byer, effektiv kommunikasjon og binder forstedene sammen med sentrum. Skal Tonsenhagen knyttes nærmere byen, er trikk riktig løsning. Den har stått på politiske tegnebrett helt siden jeg var liten, og nå er endelig muligheten for realisering her. Hvis ikke Statens vegvesen får viljen sin.

Den delen av Trondheimsveien som går fra Årvoll til Sinsen har nemlig siden 2002 stått på «Nasjonal verneplan for veier, broer og veirelaterte kulturminner». Dette er vegvesenets egen verneplan, de mener veien bør vernes fordi den er «et meget tidlig eksempel på firefelts vei med midtrabatt i norsk sammenheng. Vegen ligger i samme retning som en av de eldste hovedinnfartsvegene til Oslo, og vegen er fortsatt en av byens hovedinnfartsårer». Og det er jo nettopp problemet.

Da veien ble utvidet til firefelts vei med midtrabatt, var det selvfølgelig et viktig framskritt. I 1956 rev de opp gammel brostein og tenkte stort, for økt trafikk og gjennomgang i mange tiår framover. Ingeniørkunstens formål var nettopp å lette innfarten til byen, en oppgave den løste så godt at veien altså fremdeles er en hovedinnfartsåre til sentrum. Så lenge den er det, vil det stadig komme behov som utfordrer kravene til «meget tidlige» eksempler på motorveier.

Veier kan være verneverdige kultuminner. Øvre foss gate og Professor Dahls gates skrå veiløp markerer middelalderbyens gamle veier ut av Oslo og fungerer fint i dag. Farsen som har utviklet seg i forlengelsen av debatten rundt bybanen i Bergen inneholder også en forståelig bekymring rundt vern av historiske Bryggen. I dag er de fleste glade for at det aldri ble noe av planene om å rive Karl Johans gate, siden miljøvernminister Helga Gitmark stoppet planene i 1973.

Men vi er også glade for at Trondheimsveien i 1970 ble lagt i bro over Sinsenkrysset for å lette trafikkaoset på Ring 3. Hver dag passerer 100 000 biler Norges mest trafikkerte kryss. En ny trikk i Trondheimsveien vil gjøre en av de viktigste veiene inn til Oslo mer miljøvennlig, en utslitt firefelts motorvei trenger modernisering. Da bør vi heller la oss inspirere av den moderne tanken som lå bak utbyggingen i 1956, enn å la oss stoppe av den. Om midtrabatten står i veien for trikken, er den åpenbare løsningen å rive midtrabatten.