Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Rusreform

Ro ned. Rusreformen ryker ikke

Vi går ikke fra straff til ingenting. Det er formen på reformens modell som er til debatt. Konstruktive innspill til deler av rapporten fortjener honnør for dermed å gå god for hoveddelen av innstillingen, men også legge opp til utviklende diskusjoner.

FÅR VÆRE ÅPNE: De færreste unge rusmiddelbrukere har noe sted å henvende seg dersom bruken blir problematisk – uten å frykte skuffelse, sanksjoner og straff.

Den nye ordningen skaper instanser der ungdom kan være åpne og faktisk møte forståelse og tilbud om kommunale tjenester. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FÅR VÆRE ÅPNE: De færreste unge rusmiddelbrukere har noe sted å henvende seg dersom bruken blir problematisk – uten å frykte skuffelse, sanksjoner og straff. Den nye ordningen skaper instanser der ungdom kan være åpne og faktisk møte forståelse og tilbud om kommunale tjenester. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Da Fremskrittspartiet valgte å trekke seg fra regjeringen, oppsto raskt spekulasjoner og påstander om at den planlagte rusreformen er i ferd med å skrinlegges. Men det er ikke tilfellet. Reformen er i særdeleshet fremmet av helseminister Bent Høie (H) og partiet Venstre. Noe som preger hvilken retning reformen går i og hvor raskt den kommer, men rokeringene på borgerlig side kan ikke føre til annet enn justeringer av sluttproduktet.

Rusreformen som sådan er opplest og vedtatt. Ansvaret for oppfølgingen ved bruk og besittelse, skal overføres fra justissektoren til helsevesenet. Det er formen på reformens modell som er til debatt. De som kommer med konstruktive innspill til deler av rapporten fortjener honnør for dermed å gå god for hoveddelen av innstillingen og samtidig legger opp til utviklende diskusjoner.

I forbindelse med budsjettdebatten i desember 2017 skrev SVs stortingsrepresentant og medlem i helse- og omsorgskomiteen, Nicholas Wilkinson et notat til helsebudsjettet om overføring av ansvaret for oppfølgingen ved bruk og besittelse av ulovlige stoffer, fra justis- til helse. Det oppsto debatt i Stortingets spørretime og det hele kulminerte med et flertallsvedtak i nasjonalforsamlingen for nettopp en slik overføring.

Dermed gikk Stortinget bort fra straffelinjen, med støtte i begge de statsbærende partiene, Høyre og Arbeiderpartiet.

Måneden etter kom Venstre inn i regjeringen og forhandlet seg fram til rusreformpunkter i regjeringserklæringen. Disse har blitt stående også etter at Kristelig Folkeparti kom inn. I etterkant inviterte flere partier og helse- og omsorgskomiteen til høringsmøter med rusorganisasjoner og Senterpartiets Kjersti Toppe la fram forslaget om en ny offentlig utredning.

Deretter nedsatte helseminister Bent Høie regjeringens rusreformutvalg. I korte trekk var oppdraget å gjennomgå erfaringer fra andre land, med hovedfokus på Portugal. Der praktiseres det som nå er til debatt; de praktiserer sivilrettslige reaksjoner på manglende oppmøte eller på manglende deltakelse i pålagt oppfølging. Og Portugal har samlet sett gode resultater, særlig i forhold til de land som stadig klamrer seg til straffelinjen.

Men utvalget fant også at en rekke andre land i Europa har gått bort fra straffelinjen og i all hovedsak har disse fått gode resultater. Uten sanksjoner eller sivilrettslige reaksjoner på manglende oppmøte hos hjelpetiltakene.

Basert på den fullstendige oversikten, og innspill fra rusfeltet, kom utvalget fram til en samlet vurdering om ti dagers mengdebegrensninger, opprettelse av kommunale råd og et standpunkt om at det ikke er hensiktsmessig å kreve at rusmiddelbrukere takker ja til hjelp uten videre.

Narkotika skal stadig være forbudt og salg skal fortsatt være straffbart. De foreslåtte mengdebegrensningene for bruk, er konstruktive for å sikre at bruk og besittelse faktisk avkriminaliseres fullstendig. Utvalget presiserer samtidig at dersom en person innehar en mindre mengde narkotika, men omstendighetene tilsier at dette er med sikte på videresalg, da skal de foreslåtte terskelverdier ikke være til hinder for etterforskning og eventuell straffeforfølgning.

Dette innebærer at politiet kan gjøre en helhetsvurdering som sikrer at de kan slå ned på salg, de kan ta beslag ved sporadisk bruk og unngå å ta beslag ved åpenbare avhengighetstilstander. På denne bakgrunn faller utspillene om at det dermed blir fritt fram for unge brukere, på sin urimelighet.

Vi går ikke fra straff til ingenting. Det er dessuten svært problematisk om politifagligheten skal ligge til grunn for vurderinger om en person som bruker et ulovlig rusmiddel, har problemer med rusmiddelbruken. Fra før er det slik at de færreste unge rusmiddelbrukere har noe sted å henvende seg dersom bruken blir problematisk – uten å frykte skuffelse, sanksjoner og straff.

Den nye ordningen skaper instanser der ungdom kan være åpne og faktisk møte forståelse og tilbud om kommunale tjenester.

Uavhengig av standpunktene vedrørende rusreformens modell, så fortjener utspillene og engasjementet rundt den større respekt og mindre overflatiskhet enn den hittil har fått. Utvalgets gjennomgang viser at noen avkriminaliseringsmodeller faktisk har ført til en uheldig utvikling og dermed blitt reversert. Dit er det neppe noen som ønsker seg.

Forslagene om å samtidig bygge ut hjelpeapparatet, fortjener støtte fra et samlet rusfelt. Det er dårlig gjort mot dem som er berørt av dagens narkotikapolitikk, når det skapes et inntrykk av at den varslede rusreformen står på spill som følge av at noen problematiserer deler av rusreformutvalgets innstilling.