VÅRT LIVS FERIE: Roadtrip for pensjonister, flott feelgood. Vis mer

Anmeldelse film «Vårt livs ferie»

Roadmovie for godt voksne

En uforglemmelig reise med de glemske.

«Vårt livs ferie»

4 1 6

Drama/komedie

Regi:

Paolo Virzi

Skuespillere:

Helen Mirren, Donald Sutherland

Premieredato:

23. mars 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The Leisure Seeker»

«Sjarmerende feelgood med sår undertone i humoren.»
Se alle anmeldelser

FILM: Han er dement, hun er kreftsyk, sammen trenger de en siste ferie. Samspillet mellom Donald Sutherland og Helen Mirren slår gnister i denne usentimentale roadmovien. Turen går i et vrak av en bobil sørover langs den amerikanske østkysten.

Det er 2016, og det skjønner vi fordi paret ved feiltakelser kjører seg fast i bråkete valgkampmøter for presidentkandidat Trump. Ropene om å «Make America Great Again» slår an hos glemske John, og Ella må minne ham på at han alltid har stemt på Demokratene. De har vært gift i nesten 50 år. Framfor å skilles på henholdsvis aldershjem og krefthospital, stikker de av i bobilen «Leisure Seeker», som har vært i familiens bruk siden barna var små. Barna, som nå er voksne, setter himmel og jord i bevegelse for å stanse de tilårskomne «rømlingene».

Forviklinger

Som i alle roadmovies skal dramatiske tildragelser dukke opp underveis. Han glemmer henne igjen på en bensinstasjon; de blir forsøkt ranet av landeveisrøvere; de stanses av politiet etter vinglete kjøring og de oppsøker angivelige gamlekjærester på sykehjem. Det mangler ikke komiske forviklinger underveis.

Men hele tiden finnes den såre undersiden av komikken. John som er tidligere litteraturprofessor, kan sin Hemingway forlengs og baklengs, men han glemmer navnet på barna sine. Av og til forveksler han Ella med naboen. Han tisser i senga, og han stikker av mens hun sover. Ella, på sin side, får plutselige smerteanfall, kaster opp mens de danser og mister tålmodigheten med den håpløse gubben. Men Ella er en smart og kjærlig kone; hver kveld rigger hun opp et laken utenfor bobilen og viser lysbilder fra deres tidligere turer med barna. Husker du, John?

I bakgrunnen synger Janis Joplin «Me and Bobby McGee» og de nærmer seg gradvis Ernest Hemingways berømte hus i Key West i Florida. Dette er en reise i mer enn tilbakelagte mil og delstater; det dreier seg også om å nærme seg erkjennelsen av at livet har et endepunkt.

Usentimentalt

Flere filmer om å forsvinne i demens har vært laget, f.eks. «Still Alice» og «Away From Her», men ikke alle er like befriende usentimentale som «Vårt livs ferie». Dette er den italienske regissøren Paolo Virzis første engelskspråklige film, og takket være skuspillere i førstedivisjon er filmen blitt en liten perle. Ikke uten svakheter og platte vitser, men fylt av en raus komikk som innimellom får en til å tørke tårer. Lattertårer.

.