Roar viste groupiene veien

Som 16 år gammel piccolo på Hotell Viking i Oslo hjalp Roar Z. Hansen Rolling Stones med bagasjen - og med groupiene. - Det som foregikk på Viking var tabu. Jeg ble sjokkert, forteller Stones' lille hjelper i dag.

- Det virka nesten som damene var bestilt, men neppe av Stones-gutta, jeg tviler på at de hadde oversikt over hva som fantes i byen, ler Roar Z. Hansen (49), til daglig driftsleder i Dagbladet.

Han glemmer aldri den sommeren han tok sin første sommerjobb, fikk et lynkurs i rockebransjens skyggeside og ble inspirert til å la håret gro.
- Det kom flere puljer med damer. Seks- sju damer, tror jeg. Ja, damer og damer... Enkelte så temmelig billige og horete ut. Men de skulle nå i hvert fall på besøk til Stones, så da måtte jeg jo følge dem opp! De bodde i femte etasje. Hadde hele etasjen aleine, så det var ingen som klaget over bråk, ler Roar.

Han så ingen av jentene gå ut igjen fra rommene til gutta. Men han så mer enn han hadde regnet med da de kom!

- De var nå lettkledde, da. Svært utfordrende. Det var ikke så vanlig i 1965. I hvert fall hadde ikke jeg sett så mye av det. Enkelte hadde bare på seg kåpe. Da Stones-gutta åpnet døra, vrengte de kåpene til side, minnes Roar, fortsatt litt rystet.
- Jeg hadde ikke det minste peiling på hva som foregikk i bransjen. Roar fikk bra kontakt med gutta, og det vanket blant annet presanger fra Charlie Watts.

- Han virka som en rolig og ordentlig fyr, han trommeslager'n. Jeg fikk gratisbillett til konserten i Messehallen på Sjølyst og en stor poster med alle guttas autografer. Den solgte jeg utenfor hotellet, for ei månedslønn! 125 kroner var gruelig mye penger i 1965, men nå angrer jeg bittert på at jeg solgte likevel, vedgår Roar. Det hadde vært litt av et klenodium, med Brian Jones' autograf og all ting.

- Og nå skal du på konsert søndag?
- Nei...jeg har ikke vært på konsert siden jeg så Tina Turner i Drammenshallen... Da sto jeg så nær scenen at jeg nesten ble døvhørt, sier Roar Z.