Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Robbie Williams

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Robbie Williams (f. 13.02.1974 i Stoke-on-trent, Staffordshire) fikk sitt første gjennombrudd i boybandet «Take That». Boybandet, som pløyde vei for en endeløs rekke britiske glættis-kvintetter, var satt sammen av manager Nigel Martin-Smith, som ønsket å skape et engelsk «New Kids On The Block».

Bandets vei mot stjernene startet med en spillejobb på Limelight Club i London i 1991, av bandet beskrevet som deres «worst gig ever» på grunn av at de ble bombadert med flasker av publikum. Men musikkbransjen hadde tatt seg ad notam de nye guttene i kvartalet, og og året etter fikk de sin første topp ti-låt med Tavares-coveren «It only takes a minute». I 1993 gikk førstealbumet «Play» rett inn på førsteplass, og Take That var Storbritannias nye popvidunder, og de to neste åra strømmet hitsene på.

I 1995 gikk Williams ikke overraskende ut av Take That, og lanserte en solo-karriere som de to første årene var mer preget av konsumpsjon enn produksjon. Hans første singel, «Freedom 96» (en George Michael-cover) greide ikke å lempe Spice Girls vekk fra toppen, og listetoppermagien fra Take That så ut til å være borte.

Noe den selvsagt ikke var. «Life Through a Lens» (1997) og «I've Been Expecting You» (1998) gjorde Williams tilstedeværelse absolutt. Han var overalt, og Take That var ingensteder, forlengst oppløst og glemt, og med Williams som eneste registrerbare avlegger og med en langt bredere appell. «I've Been Expecting You» solgte 35 000 eksemplarer i Norge, og rundt 3,5 milllioner på verdensbasis.

- Jeg hatet forsangeren vår, Gary Barlow, jeg hatet musikken vår og til slutt hatet jeg også meg selv, sier Williams om sin tid i Take That. Gullplatene og de andre minnen fra boyband-tiden er plassert på do, «der de hører hjemme», i hans hus i Kensigton Park Road.