I BERGEN: Robert Plant vender stadig tilbake til Bergen. Her er han med the Sensational Space Shifters - med Justin Adams til høyre - under årets Bergenfest. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / Dagbladet
I BERGEN: Robert Plant vender stadig tilbake til Bergen. Her er han med the Sensational Space Shifters - med Justin Adams til høyre - under årets Bergenfest. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / DagbladetVis mer

Robert Plant kjenner ingen musikalske grenser

Verdensmusikk og rock smelter sammen.

ALBUM: Om han ikke hadde hatt nok penger allerede, kunne Robert Plant (66) gjort store summer på å gjennomføre en Led Zeppelin-turné etter gjenforeningskonserten i London i 2007.

Men - det er altså dette han liker å holde på med. Og takk for det!

Hobbyband Robert Plant har gjort seg sjøl interessant ved å være utpreget leken musikalsk.

Siden han i 2000 dukket opp på Bergenfest med hobby- og coverbandet The Priory of Brion, bestående av studenter og lærere ved et universitet i London, har Robert Plant prøvd ut flere bandkonstellasjoner.

Året etter kom han med det atskillig mer etablerte bandet The Strange Sensations. Forrige bandprosjekt var Band Of Joy (2010), og så gjorde han selvfølgelig et fantastisk duettalbum med Alison Krauss i 2007, «Raising Sand».

Verdensmusikk Denne gangen heter bandet The Sensational Space Shifters - sjøl om det er bare Plant som er nevnt på coveret. «Lullaby and...the Ceaseless Roar» er hans tiende soloalbum. Du kan streame det her.

Hovedvekten er lagt på verdensmusikk - som han også tidligere, med jevne mellomrom, har mer enn flørtet med.

Juldeh Camara Sentralt i prosjektet står hans faste gitarister Justin Adams og Liam «Skin» Tyson og ikke minst Adams' partner på to duoplater med afroblues, «Tell Noe Lies» og «In Trance», den England-baserte afrikaneren Juldeh Camara.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sistnevnte har fått god plass i lydbildet - og er med å å definere den nye lyden av Plant.

Bandet består ellers av Billy Fuller, Dave Smith og John Baggott.

Egne låter Og Plant & Co. bruker hele fargepaletten, ved siden av world music-elementet har han dynket låtene i blues og rock. Med et par unntak er de skrevet av Plant og bandet.

Åpningen «Little Maggie» er tradisjonell, arrangert av bandet, med et tema som dukker opp igjen i avsluttende «Arbaden (Maggie's Babby)» - med Camaras vokal på språket futani.

Musikalsk møte Den er på mange måter essensen av dette prosjektet, der vestlig musikk og østlig mystikk møter den afrikanske urmusikken.

«Poor Howard», med en overraskende lystig Plant, bygger på bluespionér Leadbellys «Po' Howard».

Dugnad De øvrige låtene er blitt til under en slags dugnad i bandet, med produsent Plant som pådriver og kaptein. Og kontrastene er der - hele veien.

«Turn It Up» er en mørk, tung og suggererende sak, med innlagt «Zeppelin-brøl», mens «Stolen Kiss» er Plant på sitt mykeste. Men aller best er den pulserende sjarmbomba «Pocketful of Golden».

Eklektisk Robert Plant har altså sjøl produsert denne gang, og med stort hell. Ringreven Tchad Blake har mikset.

«Lullaby and...the Ceaseless Roar»

Robert Plant

6 1 6
Plateselskap:

Nonesuch / Warner Music

Se alle anmeldelser

«Lullaby and...the Ceaseless Roar» er en herlig, eklektisk gryte der Plants fortsatt overbevisende stemme blander seg med  loops, programmering, banjo, elektriske gitarer og afrikanske trommer og strengeinstrumenter som ritti og kologo.

Julie Murphy bidrar på vokal - på walisisk - på episke «Embrace Another Fall», og drar musikken hjem igjen til de britiske øyer.

Vokalisten som er selve urstemmen i rocken setter igjen en ny standard som vokalist, denne gang i et svært utvidet landskap der rocken er grunnstammen, men der de andre elementene er det som gjør albumet.

Robert Plant kjenner ingen musikalske grenser