Anmeldelse: «Den siste gentleman»

Robert Redford går ut med et smell

82-åringen slår til i et gangsterdrama.

SISTE STIKK: Robert Redford spiller en gentlemansraner som sjarmerer sine ofre. Vis mer

«Den siste gentleman»

4 1 6

Komedie

Regi:

David Lowery

Skuespillere:

Robert Redford, Sissy Spacek, Tom Waits, Danny Glover

Premieredato:

5. april 2019

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

«The Old Man & The Gun»

«Ufarlig gangsterdrama.»
Se alle anmeldelser

FILM: Hvis «Den siste gentleman» er å betrakte som 82 år gamle Robert Redfords avskjedsfilm, må man si han har valgt å gå ut med et smell. Det dreier seg nemlig om en gangsterfilm, basert på historien om den autentiske bankraneren Forrest Tucker som langt inn i pensjonsalderen smilte høflig mens han robbet bank-kasserere og konsekvent brøt seg ut av fengsler.

Gi-fanden-holdning

I fjor leverte 88 år gamle Clint Eastwood sin versjon av eldrekriminalitet - som narkotikakurer i «The Mule», også den basert på en virkelig olding og en sann historie. Gubbene trekker seg tilbake med action og schwung, kan man si. Ikke at det fins noen desperat angst for å eldes i noen av filmene; de er snarere preget av en løssluppen gi-fanden-holdning som enkelte tilårskomne unner seg.

Romantikk

Regissør David Lowery har riktignok forskjønnet Redfords bankraner en smule, blant annet ved å innføre et romantisk damebekjentskap i historien. Sissy Spacek spiller Jewel, også hun en frihetssøkende person som holder seg med ranch og hester. De to kler hverandre.

Hensynsfull

Og det er heller ingen tvil om at den nå rustne Redford sjarmerer som velkledd røver som med en elegant gest åpner jakka og nikker mot våpenet han har på innerlomma. Når ofrene hans blir avhørt av politiet, må de alle medgi at raneren var usedvanlig blid og hensynsfull. Han har to jevnaldrende medhjelpere, spilt av Tom Waits og Danny Glover, og ungfolen som får jobben med å sprenge eldrebanden (Casey Affleck) må bruke vettet mer enn avtrekkeren.

Lettskremt

Den virkelige historien om Forrest Tuckers kriminelle løpebane var nok ikke så sjarmerende ufarlig som filmen postulerer. I David Lowerys versjon løsnes knapt et skudd, og ingen traumatiserte ransofre er i sikte. Mulig at regissøren har skreddersydd filmen for et eldre, angivelig lettskremt publikum. Men denne målgruppa skal man jo slett ikke undervurdere, like lite som en Redford eller en Eastwood i gangstermodus.

.