Robert Wells

Glatt og melodramatisk sjangerblanding.

CD: Svenske Robert Wells har gjort det til sin misjon å framføre klassisk musikk i en slags rockmusikalsk forkledning.

Han hamrer løs på pianoet til akkompagnement av orkestre og metronomaktige trommeslagere, og han skyr ingenting.

Her får Grieg, Mozart, Albinoni, Rimskij-Korsakov, Chopin - og for den saks skyld David Bowie og Chuck Berry - samme behandling; de presses inn i det glattskurte konseptet til Wells, der de mister sitt særpreg mot en vegg av ulyd.

Side om side med de store historiske navnene figurerer selvsagt også Robert Wells selv, med alt fra ouverturer til ishockeymesterskap til sine diverse utgaver av «Rhapsody in Rock» med romertall etter. Alt i alt er dette smakløst, melodramatisk og uhyre slitsomt for ethvert øre som har den fjerneste affinitet for de originale verkene.

Dette er kvasiklassisk hele veien.