Robert Wyatt

Avant-pop med sjel og nerve.

CD: Helt siden Soft Machine-dagene for 30 år siden har Robert Wyatt vært en original kraft i engelske avant-pop, også etter ulykken som bandt ham til rullestolen. Med «Cuckooland» leverer han nok en samling som står seg godt: Enkle, men fine melodier i hans drømmende, småpsykedeliske synthdrakt, oppfinnsomt arrangert og hevet over det plagsomt søtladne av hans eget, bluesladde trompetspill og solid innsats fra særlig jazzsaksofonist m.m. Gilad Atzmon og trombonist Annie Whitehead.

Wyatt har aldri vært verdens største sanger, men han er en særpreget vokalist og har gitt seg selv tekster med atskillig tankekraft og poetisk kvalitet. Andre gode hjelpere er Carla Bley/Michael Mantlers munnspillende og syngende datter Karen Mantler, de to gamle Roxy Music-kollegene Phil Manzanera og Brian Eno (så vidt), og ikke minst Alfreda Benge, medkomponist, sanger og designer av et forbilledlig cover og teksthefte.