Roberto Carlos

Brasiliansk Jan Eggum-type i unplugged-utgave.

Brasil har to populære Roberto Carloser: Den ene har et sinnssykt skuddbein, den andre har en sinnssyk hockeysveis og fyller digre konsertlokaler i ukevis om gangen.

Den syngende Roberto Carlos har en Jan Eggum-aktig posisjon blant platekjøperne i Sør-Amerikas største musikkmarked. Hans unplugged-plate var en av storselgerne i Brasil i fjor, men det er ikke gitt at han vil krysse over til et europeisk latinopublikum som mest skjeler i bossanova- og sambaretning når det gjelder brassemusikk og for øvrig foretrekker geriatrisk balladeri med høy havaneser-føring.

Håbærrtå har en omfattende katalog av glatt visepop, dvaske ballader og patetiske rockforsøk som utover den portugisiske språkdrakta høres mer Smuget enn Cosmopolite ut. Prøv heller å lete opp skiver med Chico Buarque eller den gamle Tropicalmsta-helten Caetano Veloso hvis du er ute etter brasiliansk voksenpop med dybde og sjel.