Robinson-jippoet snart over?

Det var nesten like mange pressefolk som fans på plass da «Robinson»-Mette lanserte plata si hos hjertevenn Christer, «Riksklysa», på Aker Brygge i går. Hvordan skal vi tolke det?

- Pressedekningen har vært utrolig! Over all forventning, sier Mette Iversen. Hun skal lansere CD-en «A Rocket Ride», «En tur med rakett». I rakettfart til berømmelse. Kanskje kortvarig. Det gjenstår fire «Robinson»-program. Seertallene har ikke helt tatt av. Men skitt au. For deltakerne med høyest puppe- og kølleføring har serien vært en større suksess enn den har vært for TV3.

Mette har lagd plate. Mette har åpnet bar. Christer har fått markedsføre platesjappa si. Ole André blir programleder på NRK, og hvem vet? Hvis en amerikansk B-skuespiller kan bli president for verdens mektigste nasjon, kan vel en sydhavsfarer lande en ministerpost?
Det fins ulike typer berømmelse. Kjendis-kjendiser, for eksempel. De har ikke nødvendigvis utrettet all verden, men de blir en periode «kjent». Oftest etter å ha vært på TV. I et mediesamfunn blir det stadig flere av dem, i takt med et økende antall TV-kanaler. Alle med sin egen, lille menighet. Helt til en ny kjendis-kjendis dukker opp. Utro som faen.

Akkurat slik Andy Warhol forutsa. «I framtida får alle mennesker sine 15 minutter med berømmelse.» Right on, Andy!
Det er utvilsomt en meget demokratisk og rettferdig fordeling av medietid. Men, som «Robinson»-Mette Iversen så treffende sier det: «Pressedekningen har vært utrolig.» For egen del kunne man tenkt seg å legge til «uforståelig massiv», men slikt skal man holde seg for god til.

- Se hva jeg har fått av Christer!
Mette viser fram ei plante av det slaget som er mer skummel enn pen. Kjøttetende, så klart. Christer er Christer. På kortet har han skrevet: «To Pamela». Trolig av to iøynefallende årsaker. Slikt bidrar også til berømmelse.

- Jeg har fått gave av Mette. Sikkert en penisforlenger, stønner Christer.
- Å, er'n for kort?

Christer svarer ikke. Feil for imaget, kanskje? Han pakker opp, og ut ramler noe langt, ekkelt slamseri i gummi. En klapperslange. Jøss! De må være «vilt» begeistret for hverandre. Kjøttetende plante og klapperslange. De har flere godbiter på lur. Mette pakker ut et hårsett. Christer får hele alfabetet, plukker en neve bokstaver, legger dem på disken. «KLYSA» står det når han er fornøyd.

- Mette! Vi er snart glemt likevel! filosoferer Christer.

- Så Andy Warhol fikk rett? Dette er deres «15 minutter»?
- Warhol bommet ofte stygt. Men der fikk han rett, ja. Han var en god markedsfører, men ingen god utøver. Han bare kopierte, sier Christer. En og annen kunsthistoriker vil være uenig.

Idet vi forlater plateforretningen, holder Mette opptelling. Kanskje fikk hun ikke med seg Christers beske kommentar. Men her er den. - Er dritlei plata, men jeg er jo ikke i målgruppa, heller.

PERLEVENNER: Kjemien var merkelig mellom Mette og Christer. Men i et øyeblikks raushet avslørte han: - Mette, hva med en live-opptreden i sjappa? I leopardkostymet ditt! Da betaler jeg lydanlegg og greier... Mette skal tenke litt på saken.