MULIGGJØRING: Roboten AV1 hjelper i dag over 150 norske elever med å delta på skolen. Drivkraften bak AV1 har alltid vært å bedre livene til barn og unge som ikke har de samme mulighetene som andre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
MULIGGJØRING: Roboten AV1 hjelper i dag over 150 norske elever med å delta på skolen. Drivkraften bak AV1 har alltid vært å bedre livene til barn og unge som ikke har de samme mulighetene som andre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Teknologi

Robot hjelper over 150 barn å delta i skolen

Roboten AV1 er et vindu inn i et klasserom for en elev som hører hjemme der i utgangspunktet.

Meninger

I sin kronikk 1. februar uttrykker Edith Nybakk engstelse for hvorvidt «overvåknings»-roboten AV1 ukritisk skal «infiltrere» norske klasserom. Dette utsagnet, samt en rekke andre, er påstander som ikke kan stå uimotsagt. Vi forstår bekymringene til Nybakk, men har tatt høyde for samtlige under utviklingen av AV1. Hva er det med det nye, ukjente, som vekker en slik negativ holdning, og særlig når det kommer til teknologi?

Innleggsforfatter: Anna Holm Heide, No Isolation.
Innleggsforfatter: Anna Holm Heide, No Isolation. Vis mer

Motivasjonen for å lage AV1 kom i 2015, og hadde ingenting med penger å gjøre. En venninne av Karen (gründer) som var sykepleier fortalte henne om isolasjonen barn på sykehus lever i, og hvor ensomt det var for dem. Som den oppfinneren hun er, begynte Karen umiddelbart å tenke på løsninger for dette. Alle barna og foreldrene hun snakket med sa det samme: De ville være på skolen. Det var der vennene var, det var der de egentlig skulle vært.

Med bakgrunn som programmerer og UX-designer tenkte Karen at man måtte kombinere teknologi og tilstedeværelse. Resultatet ble AV1 - en robot som i dag hjelper over 150 norske barn med å delta på skolen. Drivkraften bak AV1 har alltid vært å bedre livene til barn og unge som ikke har de samme mulighetene som andre.

Bak AV1 står firmaet No Isolation. Vi utvikler, oppdaterer og lager AV1, samt følger opp kunder, driver med markedsføring og økonomi. Det koster penger, og for å overleve som firma trenger vi inntekt. Om vi lykkes og blir et suksessfullt selskap, så beviser vi samtidig at det lønner seg å finne nytenkende løsninger for reelle problemer i samfunnet, og at dette ikke er reservert for å optimalisere driften til eksempelvis en oljebedrift. Kanskje inspirerer vi andre til å tenke i samme baner?

Utviklingen av AV1 fortsatte i samarbeid med mange aktører. Det var viktig for oss at AV1 var egnet for klasserom, og fungerte som et positivt innslag uten å være en belastning for læreren og medelevene. Vi rådførte oss med Datatilsynet, lærere, pp-tjenesten, sykehus, relevante organisasjoner, foreldre og jurister. Til slutt klarte vi å lage en løsning som tok hensyn til alle faktorer:

  • AV1 strømmer data direkte fra klasserommet, og denne dataen er kryptert både på vei ut fra AV1 og på vei inn i telefonen/nettbrettet som mottar
  • Det er umulig å ta opp eller lagre video, hverken med tilleggsprogram eller skjermbilde (i iOS kan vi ikke hindre skjermbilde, men en automatisk e-post blir sendt til brukeren som knipser bilde med advarsel om at AV1 avsluttes om det skjer igjen)
  • Før barnet/ungdommen logger seg på applikasjonen, må de lage et personlig passord samt bekrefte at det kun er hun/han som kan passordet
  • Foresatte må godkjenne at det kun er brukeren som skal kunne koble seg til AV1. Om en foresatt skulle logge seg på AV1 er altså dette kontraktsbrudd

Det som gjenstår da er den økonomiske faktoren. Det er i økende grad kommuner og skoler som leier AV1 fra oss. Videre tar flere organisasjoner og bedrifter regningen på vegne av brukerne. For eksempel har Telia MobilPant et samarbeid med Unge Funksjonshemmede, hvor man kan søke om å få dekket kostnadene.

Denne roboten er ikke et kikkehull for verden inn i et klasserom. Den er vindu inn i et klasserom, for en elev som hører hjemme der i utgangspunktet. Det sitter ikke en fremmed skygge bak AV1. Det sitter en velkjent elev som så gjerne skulle vært der selv, men ikke har muligheten.

Er det en ulempe å bruke teknologi til å følge opplæringsloven, og tilby elevene sine tilpasset opplæring? Er det så ille med en løsning hvor kravet man har på utdanning kan opprettholdes? Det nye og ukjente kan ofte være skummelt. Men det hjelper ingen når man setter bremser for løsninger som fungerer, på grunn av uberettiget frykt for det ukjente.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook