Anmeldelse: Samanta Schweblin, «Kentuki»

Robotdyrene tar over

Kan overvåking være løsningen på ensomhet?

ROBOT-KOSEDYR: I Samantha Schweblins roman blir robotkosedyrene, kalt Kentuki, allemannseie. Bildet er fra lanseringen av en ekte robot-hund, Bandai 'TechPet' i London i 2012. Foto: REX / NTB scanpix
ROBOT-KOSEDYR: I Samantha Schweblins roman blir robotkosedyrene, kalt Kentuki, allemannseie. Bildet er fra lanseringen av en ekte robot-hund, Bandai 'TechPet' i London i 2012. Foto: REX / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: I en periode på 90-tallet lekte alle barn med «datadyr», først den vesle datamaskinen Tamagotchi, og etter hvert den både søte og litt skumle pelsdotten Furby.

I Samanta Schweblins «Kentuki» er vi i gang med en ny slik trend som tar fullstendig av, for folk i alle aldre over hele verden.

Men det er langt ifra noen nostalgitripp den argentinske forfatteren tar oss med på.

Vi befinner oss noen år fram i tid. Kentukiene, som hun har kalt disse robot-kosedyrene, er installert med kamera. Du kan kjøpe, og bli eier av, en panda, drage, ugle, kanin, muldvarp eller ravn. Eller du kan velge å bli væren av et slikt dyr. Det er værenen som ser gjennom øynene til dyret og velger når den er våken, altså påslått. Den styrer også dyrets bevegelser og kan lage små grynt eller skrik, ut ifra hvilket dyr det er.

For å bli en væren, kjøper du en tilgang. Verken værenen eller eieren kan bestemme hvem den andre er. Du kobler deg på, og så må begge bare ta det den får.

«Kameraet var installert inni øynene på lekedyret, og innimellom snurret det på de tre hjulene det hadde på undersiden, det rullet fram eller tilbake. Et eller annet sted var det noen som styrte det, men de visste ikke hvem. Det så ut som en enkel, primitiv pandabjørn, selv om det egentlig lignet mest på en rugbyball med flatslitte tupper, som gjorde at det kunne stå.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer