HUGE ACTION: Hugh Jackman er en avdanket bokser som fjernstyrer roboter i «Real Steel».
HUGE ACTION: Hugh Jackman er en avdanket bokser som fjernstyrer roboter i «Real Steel».Vis mer

Roboter som slåss

De boksende robotene spiller bra i «Real Steel», der Hugh Jackman og hans glemte sønn oppnår en slags kontakt.

FILM: Hugh Jackmans hode krymper for hver film han stikker seg fram i. Snart har australieren kroppslige proporsjoner som en robot. Jackmans kone klager over at han trener for mye, hun foretrekker dorskere typer med hockeysveis og tattis. Jackman selv har antydet at han er lei av brokkoli, kylling og endeløs pumping.  

I «Real Steel» spiller Huge Action en avdanket bokser som livnærer seg ved å fjernstyre roboter. Året er 2020, men vi snakker ikke sci-fi: Ingen av bilene i filmen er laget etter 2010. Robotboksing er verdens største sport, men Charlie Kenton (Jackman) befinner seg på bunn av næringskjeden og roboten hans har det med å tape. I tillegg har vår venn pengeproblemer.  

Usympatisk
Heldigvis dør Charlies ekskjæreste og en glemt sønn, 11 år gamle Max (Dakota Goyo), dukker opp. Charlie inngår en avtale med ekskjærestens søsters rike ektemann om å selge Max til dem for 100 000 dollar, mot at han «oppbevarer» sønnen gjennom sommeren. Merkelig ordning, men filmen må jo komme i gang.  

Kanskje er det pussig nok at Jackman bruker de store musklene sine til å fjernstyre en robot som slår, men hvorfor er han castet i et søtladent far-sønn-drama når han aldri rekker å bli sympatisk? Flere skuespillere av det mindre veltrente slaget kunne taklet denne rollen bedre.  

11-åringen viser seg å være like flink som den avdankete bokseren til å behandle fjernstyrte roboter. Herfra og inn følger filmen Rocky-formelen: De prøver seg på det umulige. Forskjellen er at Rocky Balboa og de andre bokseheltene slåss med hansker, ikke fjernkontroll.  

Bra boksing
Noen må ha tenkt at siden folk digger Transformers-filmene, vil de gå bananas hvis man setter robotslåssingen i system og lar dem denge løs på hverandre i bokseringen. Og hvis jeg skal bedømme «Real Steel» innen den voksende sjangeren «roboter som denger løs på hverandre», er filmen slett ikke rusten i leddene. Under koreograferingen av boksescenene har selveste Suger Ray Leonard konsultert og produktet både ser og høres bra ut. Robotene danser som mennesker!  

Resten av filmen er tyngre på labben. Handlingen er laget av en manusrobot som er matet med tusener av liknende historier. Det kvinnelige innslaget (Evangeline Lilly fra «Lost») har som oppgave å være glad i den nesten sympatiske Charlie. Dakota Goyo (kjent fra «Thor») er god som Max, men de voksne underpresterer på alle plan. «Real Steel» er konstruert av brukte deler som ikke passer sammen.