Rock Around the Yacht

Sommeren er tiden for å oppdage den rå kraften til virkelig glatt musikk.

MYKT: 2014 ser ut til å bli året da yacht rock endelig renvaskes, både som musikk du ikke trenger skamme deg over, og som sjangerbetegnelse anvendt med kjærlighet, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu Hartberg
MYKT: 2014 ser ut til å bli året da yacht rock endelig renvaskes, både som musikk du ikke trenger skamme deg over, og som sjangerbetegnelse anvendt med kjærlighet, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET ER SOMMER, det er sol, og her sitter vi i båten med en drink i hånden, og trenger litt musikk. Det blir ikke «Absolute Summer Hits 2014». Vi er voksne folk og spiller ikke strandvolleyball i blomstrete badetøy. Dessuten skremmer Tiësto bort fisken.

Vi kan også motstå Postgirobygget og annen reiserradiovennlig idyll fra den hjemlige tippeliga. Det blir for smått og koselig. Vi vil ha fylde og luksus. Vi vil ha Maj7-akkorder og lekre vokalharmonier. Vi vil ha følelsen av å eie en større og mye dyrere båt, med skinnsalong og flybridge. Da duger ikke norsk båtrock. Vi må ha ekte, amerikansk yacht rock.

YACHT ROCK er lyden av California mellom 1975 og 1984. Voksenpop så velspilt, velarrangert og velprodusert at den får all «ærlig rock» til å høres ut som et rop om hjelp. Alle tegn til amatørisme og misforstått spontanitet er føhnet bort. Alt som minner om opprør eller motkultur forvant med airbrushen. Det eneste som ligger igjen i dette luftkondisjonerte studiolandskapet, er støvet av kokain og tomme champagneflasker.

Jeg husker da Ivar Dyrhaug spilte «What a Fool Believes» med Doobie Brothers i radioprogrammet «Pop Spesial». Det var 1979. Jeg var ferdig med symforock, fusion og annen «seriøs» guttemusikk, og hadde oppdaget punk og new wave. Men denne myke pakken lot seg ikke motstå. Michael McDonald, «den sørgmodige st. berhardshunden», sang med potet i halsen, men det svulmet i brystet hans. Og i mitt. Jeg skjønte der og da at teknisk perfeksjon og sjelfull pop lot seg forene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer