BOMDADILLA LIFE: Kurt Andreassen (til venstre) og Oddvar Ruud utgjorde duen Franklin som i sin tid herjet med den store hiten Bombadilla Life. Kanskje deres gamle landeplage passer for både FrP og andre partier.  FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
BOMDADILLA LIFE: Kurt Andreassen (til venstre) og Oddvar Ruud utgjorde duen Franklin som i sin tid herjet med den store hiten Bombadilla Life. Kanskje deres gamle landeplage passer for både FrP og andre partier. FOTO: PAUL S. AMUNDSENVis mer

Rock og pop som ikke støter våre folkevalgte

Vi legger oss flate som en gammel singelplate og gir deg her vår politiske jukeboks med musikk som ikke støter de vi skal snakke med. Sorry, ass

Leder

Populærmusikk er et usedvanlig betent valgfag. Vi i Dagbladet har fått erfare dette, men vi gir oss ikke. Etter at en kjent trønder nylig trakk seg fra en debatt har vi gått i kjelleren, og natt til i går hadde vi allmøte på danskebåten der det ble bestemt retningslinjer for hva slags type musikk som sømmer seg for inviterte offerpolitikere.

- Populisme kan ikke forenes med popmusikk, heter det fra sentralt hold. Her er vår framtidige politiske jukeboks:

Knut Arild Hareide skal ikke utsettes for annet enn Jonas Fjelds (tekst Ole Paus) «Engler i snøen» og Jokkes «Frelst».

SV med Lysbakken vil bli introdusert til tonene fra det britiske bluesrockbandet Nine Below Zero - og nei, det har ingenting med sperregrensa å gjøre. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum vil få Lars Vaulars «Gary Speed». Ja, hva er galt med det?

Rødt med Bjørnar Moxnes, partiet som er tuftet på at rock og pop er satans oppfinnelse fra Amerika, vil få oppspill med refrenget fra

OnklPs «Styggen på ryggen», dette med tanke på partiets arvegods.

Venstre får musikk som passer til deres evige vippeposisjon; Øystein Sundes «Vippetangen Konditori»

Høyre, nasjonens definitive vorspielparti, vil nok ikke trekke seg når de får Abbas «Money Money Money» og The Beatles «Taxman».

Da gjenstår Fremskrittspartiet som vi er livredde for å støte, derfor foreslås The Clash «Should I Stay Or Should I Go» og klassikeren fra Franklin, «Bomdadilla Life». Sistnevnte tekstunivers inneholder ikke essensen i partiprogrammet må vite.

PS: Miljøpartiet De Grønne vil få servert Franks Sinatras deilige «Fly Me To The Moon» - en låt som viser at mennesker kan fly uten utslipp. Godt valg, men jøss, Arbeiderpartiet får også ikke-støtende musikk, derfor spilles Frank Zappas 1974-album «Apostrophe» med Sarons Støre-hymnen « Don't Eat the Yellow Snow».