Rock og romantikk

BOK: The Aller Værste-helten Sverre Knudsen lener seg faretruende tungt på leserens antatte kunnskaper om og entusiasme for rockhistorie i «Rytmisk forening». Etter hvert balanserer det mer, selv om interesse for rock er en god ballast å ha med seg underveis i denne søte historien.

Far og sønn

17 år gamle Martin driver med bandet Skabb, bor sammen med vaktmesterfar Reidar, gitarist i byens mangslungne musikkliv for en mannsalder siden. Forholdet mellom sønn og førtisfar er særdeles godt tatt, og drar med seg mye treffsikker humor.

Så er det Vera på 18. Hun spiller og synger i Fever og selger brukt vinyl i kultisk butikk. Når Martin etter hvert legger den hodestupse forelskelsen og de verste idiotfaktene bak seg, blir de og vi nokså godt kjent med hverandre. Det stilige omslaget forteller sitt: et glanset svart hjerte gjennomstukket av to trommestikker i kryss.

50-tallet

Kanskje er det vinylsjappa som gjør det, eller de klassiske problemstillingene: Det er en 50-tallsstemning over denne historien. Man ser for seg gammelrockere med sleik fra pionertida. Romantikken dreier seg ikke bare om Amors spill, «Fet liten fyr (med pil og bue)», men også om det ekte mot det falske, levende musikk mot hjerteløs kapital. For her trengs øvingslokaler, og eiendomskongen som hersker over far Reidar vil heller ha fransk konditori enn rockeklubb.

Intens musikerslang og krangler om rockens vendepunkter gir en trå start. Etter hvert som typene blir etablert, blir man mer med på greia. Om Knudsen får en ny generasjon rockere i tale med denne boka, er likevel ikke så sikkert.