Rock On

NYLIG BLE JEG anklaget i et innlegg av Svein Bjørge å være «en person som har mistet troen og engasjement for sin egen bakgård». Huffameg. Nesten like ille som å bli outed som skap-Haldenser! Grünerløkka er et flott sted og jeg tror at jeg klarer å holde på kjærligheten for bydelen, selv om et rockemuseum ikke havner opp på terskelen min. Jeg er bare en av mange som bor og jobber her, og uttrykket «Kongen av Løkka» opplever jeg som ytterst pinlig og ufortjent. Jeg abdiserer gjerne, bare jeg får lov til å holde på videre! I likhet med Svein Bjørge, synes jeg det hadde vært fint å slippe å gå mer enn et par hundre meter for å besøke et museum, men mener at vi har mye fra før og ikke nødvendigvis trenger alt. Herr Bjørge har observert at Oslo fremdeles er Norges største by. Denne logikken tilsier at alle museer burde ligge i hovedstaden for å oppnå best besøkstall. Det kan godt stemme, men magefølelsen min sier at et rockemuseum fort kan drukne i mengden av andre tilbud. (Jeg vet hva jeg kommer til å gjøre på en fridag i Bodø.) Ikke minst, Oslo har et live rockemusikktilbud som overgår de fleste europeiske hovedsteder, takket være lokale ildsjeler og en forholdsvis høy spillegasje. Jeg lurer også på om ikke Svein begår en Sponheimtabbe ved å tro at Svinesundsbesøkende ikke er interessert i rockekultur. Jeg tror nettopp noen av de hundretusenvis på flesketur gjerne vil ta seg en fem minutters avstikke til Halden for å besøke et rockesenter.

UANSETT PLASSERING, blir jeg sjeleglad for at et rockemuseum/arkiv finnes, men fastholder at Halden er et like naturlig tilholdssted for et rockemuseum som Grünerløkka er for et caffe latte museum. Jeg håper inderlig at ABM-utvikling trekker sine konklusjoner basert på innholdet, for det er nemlig her Halden og Østfold stiller sterkest, i tillegg til fylkesstyret, bystyrer og innbyggere, som unisont virkelig ønsker seg museet. En altfor usunn interesse i rock, med andre ord.