Musikkanbefalinger

Rock, R&B, sakte-musikk, death gospel, metal, americana og blues

19 musikkanbefalinger i kortform fra Dagbladets anmeldere.

SPENNENDE DEBUT: Ella Mais selvtitulerte debut, men litt hjelp fra norske Lido, er ett av i alt 19 album anbefalt av Dagbladets anmeldere. Her fra 2018 American Music Awards i Los Angeles tidligere denne måneden. Foto: Lionel Hahn/ abacapress.com / NTB Scanpix
SPENNENDE DEBUT: Ella Mais selvtitulerte debut, men litt hjelp fra norske Lido, er ett av i alt 19 album anbefalt av Dagbladets anmeldere. Her fra 2018 American Music Awards i Los Angeles tidligere denne måneden. Foto: Lionel Hahn/ abacapress.com / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mighty fine» americana fra Os

ALBUM: Mighty Magnolias, med base i Os utenfor Bergen, har tatt seg god tid med sitt andre album, «Unknown Skyline». Det lønner seg, for det som kommer ut av høyttalerne også her, vel to år etter debuten, er rein fløyel: Smakfulle melodier og velfunderte tekster, silkemyke harmonier fra hovedvokalist Emil Nordtveit og Ine Tumyr, glimrende musisering og plettfri produksjon signert Henrik Maarud. Ikke mange som gjør denne øvelsen bedre, verken her eller «over der».Øyvind Rønning

For amorøse høstkvelder

ALBUM: Ved første lytt er det lite som tilsier at Ella Mai ikke er født og oppvokst i USA. Hvis det likevel må en 23 år gammel London-jente til for å gi oss en etterlengtet dose av R&B-sounden fra tidlig 10-tall, skal i alle fall ikke undertegnede protestere. I stor grad produsert av mentor DJ Mustard (og med litt avslutningsvis gospelhjelp fra norske Lido), er sangerens selvtitulerte debut en deilig, liten tidsreise – perfekt i tide for amorøse høstkvelder.Mathias Rødahl

Kurt Vile tar det med fatning

ALBUM: Kurt Vile gjør det han kan best på sitt album nummer sju, «Bottle it In». Han lar de fåmælte sangene sine pludre avgårde i et behaglig trav og de slutter ikke før de må. Viles finurlige crooning passer på å holde det hele sammen. Tradisjonen tro skjer det mye rart under den boblende overflaten instrumentalt- og arrangementsmessig, men det er ingenting som skriker etter oppmerksomhet. Slik det må være for at Philadelphia-trubaduren ikke skal miste seg selv i støyen.Torgrim Øyre

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer