Rock, roll og kritikerpris

Lars Saabye Christensen har sikkert lite imot at hans tilnærmede monopol på sesongens litterære priser er blitt brutt.

Ragnar Hovland fikk Kritikerprisen torsdag, for romanen «Ei vinterreise». Årets utdeling kan gjerne betraktes som en seier for nynorsken: prisen for barnebok gikk til Rune Belsvik, og Marta Norheim ble beste kritiker.

  • Dessuten kan man kanskje si at det ble en pris til rock'n'roll, ettersom Ragnar Hovland - for øvrig i likhet med Lars Saabye Christensen - har rik erfaring som vokalist.
Med gruppa Dei nye kapellanane står Hovland bak klassikere som «Anarki i Noreg» (fritt etter Sex Pistols), «Ivar Aasen og katten hans» og «Living next door to Alice Cooper».

  • Musikalske referanser strømmer like befriende gjennom Ragnar Hovlands verk som de gjør det hos Saabye Christensen.
De som leser «Ei vinterreise» vil støte på musikalske tips om artister som Pet Shop Boys, David Sylvian, Portishead, Virginia Astley, Van Morrison, Ian Dury & the Blockheads, Brian Ferry, Sandie Shaw, Procol Harum, Scott Walker, for anledningen i duett med Esther Ofarim, Marianne Faithfull, Jimi Hendrix, Tom Jones og Bonzo Dog Band (egentlig Bonzo (Doo Dah) Band, med hitlåter som «Urban Space Man»).

  • Ragnar Hovland nyter ikke bare musikk, men også film, tegneserier, poesi og klassisk litteratur.
Bøkene hans vrimler av referanser som setter leseren på sporet av dikterens inspirasjonskilder. Nysgjerrigheten har drevet ham til å praktisere alle slags sjangrer, dikt, teater, gjendiktning, revy, roman, essay, barnebøker, selvbiografi og musikalske reisereportasjer. Hovland har utgitt trekantede bøker og 20 bøker i ett, og jobber med en biografi om Nikolai Astrup. Referansene kan være åpne, men også gåtefullt skjult. Hvem visste vel at hovedpersonene i boka «Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen» henviser til Alfred Jarry og Samuel Beckett?

  • «For meg er popkulturen det faste referansepunktet, det som har erstattet religionen,» uttalte Hovland i et intervju i forkant av boka «Åleine i alpane. 20 bøker».
I «Ei vinterreise» skriver han: «Ein hende gong spør eg meg kva eg skal bruke popkulturkunnskapane mine til. Eigentleg veit eg for lite til å kunne bruke dei til noko som helst.» Uansett har han brukt dem flittig siden debuten i 1979, og musikken har fulgt ham til siste setning i prisvinnerboka, der vi forlater hovedpersonen i et bilsete, ved siden av en engel som sitter ved rattet og «gir seg til å plystre saman med musikken, og til slutt sit vi og plystrar begge to».