Rocka disipler

BLAKER i Akershus (Dagbladet): På Disippelpunk-festivalen priser menigheten Jesus med punk, metall og hip hop. De tatoverer Herren på overarmen. Kristne festivaler er ikke som før.

Naglebelter. Hanekammer. For mange lag med svart øyensminke. Men også alternativt øltelt (altså tetelt), nattverd og felles bønn. I dag avslutter disippelpunken fem dagers fest i skogen utenfor Sørumsand. Hva er det som skjer? Talsmann for festivalen Asle Eikrem bruker ord som visjon og fellesskap , men egentlig dreier det seg mest om musikk.

Musikken viktigst

- Det viktigste for oss er å samle ny undergrunnsmusikk i alle sjangere: metal, punk, hip hop. Vi har både kristne og ikke-kristne band. Likevel prakker vi ikke på noen kristendommen, det er flott om folk kommer bare for musikken, sier Eikrem, som representerer den kristne undergrunnsmenigheten Sub Church.

Frelste mørkemenn

- Vi får kritikk fra alle leirer. De kristne kritiserer oss for å kle oss som mørkemenn, mens vi skriker om Jesus. De mener formen er uforenelig med innholdet. Mens vi fra undergrunnsmiljøet får høre at vi tror på sannheter som ikke finnes, smiler Eikrem.

- Forsvinner Jesus i alt bråket?

- Jesus forsvinner aldri; for oss er Han like mye på scenen som i bønneteltet.

- Kommer ikke Jesus i skyggen av musikken?

- Det er selvsagt en vanskelig balansegang. Vi prøver å være radikale både i troen og musikken, sier han. Tattooartisten «Birdie» har egen campingvogn og rabatt for kristne.

- Jeg prøver nye markeder. Jeg er kristen sjøl, derfor synes jeg det er hyggelig å jobbe med kristne, og så hører vi på kristenrock og koser oss, ler han så vogna vagger.

BARSKE VAKTER: For å bli tatt opp i klubben må man kjøre Harley, være kristen og veie over 130 kilo, ler tøffingene fra Pilgrims MC.Foto: OLA SÆTHER