Rocka evangelium

Visst hadde de det moro, barnehagebarna i Centralteatret i går under premieren på «De hellige tre narrer». De fikk hyle og rope, slik det kanskje skal være i barneteatret.

Men den som hadde ventet stillheten, skjønnheten og roen i boka som er utgangspunktet for Kjetil Bang-Hansen og Tony Totinos forestilling, «De hellige tre narrer» av Tor Åge Bringsværd og med Hilde Kramers vidunderlige illustrasjoner, ventet forgjeves.

I stedet hadde man valgt en slags sirkusramme med rampete narrer i de hellige tre kongers følge på vei til krybben, der narrene gir den vakreste av alle gaver til jesusbarnet: gleden og latteren.

Påkostede og flotte kostymer (Trude Bergh) på narrer og konger, bra spilt av Gard Øyen, Eivind Sander, Marit Syversen, Helhn Vikstvedt, Bentine Holm og Svein Haagensen. Midt blant dem Per Theodor Haugen som fortelleren, med suveren evne til å improvisere over barnas innspill.

Likevel skurrende undertoner i forestillingens språklige musikalitet. Det blir galt for denne tilhører når narrene i en snart 2000 år gammel fortelling snakker om å være kule.

Jeg tror forestillingen ville tjent på en mer lavmælt tone i Bringsværds ånd. Barn trenger også stillhetens ettertanke.

- Har du lest boka? spurte jeg en fornøyd femåring, etter forestillingen.

- Jeg ha'kke sett noen bok jeg, svarte hun.

Egentlig like bra. Men etterpå kan man lese den.

Harriet Eide