Rockedronningene

Grundig og god gjennomgang av en oversett del av musikkhistorien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Historien om norsk rock har vært fortalt flere ganger, men aldri fra kvinnenes synspunkt. Derfor er denne boka et kjærkomment og nødvendig tilskudd til det norske musikkbiblioteket, særlig fordi Marta Breen favner videre enn det som kan kategoriseres som «rock».

Åpenhet

Breen viser en fordomsfrihet og åpenhet som er uvanlig fra musikkjournalister, en yrkesgruppe hvor nedlatende karakteristikker sitter løst om artister som ikke faller innenfor de rette rammene. Dermed kan Breen gripe fatt i historier som aldri tidligere er fortalt i bokform, eller som knapt har vært nevnt noe annet sted. Og hun trenger heller ikke være kritiker eller sette terningkast på artistene hun omtaler. Det er mange glemte navn fra rockens første år: Hvem har vel hørt om Halldis «Vesla» Lindvall fra Finnmark? Karrieren hennes ble det aldri noe av, selv om tilbudene var der. Faren ville ikke at hun skulle utsettes for storbyens farer, dermed måtte hun bli hjemme. Sånn sett var Inger Lise Andersen (seinere Rypdal) den rake motsetning, da hun som 17-åring flyttet hjemmefra for å satse på sangen. «Jeg skrev bare en lapp der det sto: Har flytta til Oslo. Hilsen Inger Lise».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer