Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rocken kommer fra Bombay

En kunstner som vil forstå vår tid, kommer ikke utenom den moderne populærmytologien. Det er ikke nok å slå fast med en viss vemmelse at tilværelsen er blitt forvirrende og uoversiktlig, fordi vi alle oversvømmes av et niagara av flimrende bilder og inntrykk. Den som vil forstå denne strømmen, må gå inn i den og legge den enkelte dråpe under mikroskopet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er kort sagt nødvendig å undersøke hva flimmeret består av. Hvilke bilder som kommer til syne. Deretter må bildene forstørres og analyseres. Detaljer må zoomes inn. Tilsynelatende motstridende fakta må settes i sammenheng. Dermed oppstår nye kombinasjoner, nye syner og visjoner, nye måter å se kjente ting på. Dikteren må kort sagt «skape verden på ny, slik at den igjen virker fantastisk, ny og fremmed», slik Salman Rushdie uttrykte det i et intervju jeg gjorde med ham i 1983.

Muntlig tradisjon

Siden den gangen har Salman Rushdie fått erfare at massemedia kan brukes til så mangt. Uten verdens TV-kanaler som ropert hadde ayatolla Khomeinis forbannelse fått en betydelig mindre tilhørerskare. Rushdies måte å «skape verden på ny» er blitt hans skjebne. Han har selv fått en rolle i vår tids selskap av celebriteter som martyr for religiøs fanatisme og intoleranse, «ytringsfrihetens egen lille kjælegris», som Dagens Næringsliv så smakløst uttrykte det forleden, i en anmeldelse som er blind for konsekvensen i Salman Rushdies litterære verk, den groteske dødsdommen til tross.

Med «Grunnen under hennes føtter» utvider Salman Rushdie både sitt tematiske repertoar og sin språklige vitalitet, kanskje inspirert av amerikanske totalromanforfattere som Thomas Pynchon eller Don de Lillo. Samtidig utvikler han det prosjektet han i 1983 beskrev som en forlengelse av den muntlige, indiske fortellertradisjonen; formidlet av gatas fabulerende poeter, historier som med Rushdies ord er bygd på følgende estetikk: «...de er ofte tilsynelatende kaotiske, de går i sirkel, gjør store sidesprang, har form som kinesiske esker. De er vittige, satiriske og obskøne, og fylt av folkekultur og overtro. Men bak virvaret finner du en framstillingsform som er uhyre vakker og nærmest perfekt formet.»

Rockens fødsel

«Grunnen under hennes føtter» er en strålende vital fortelling, der to myter møtes: Rockens fødsel blir skildret i lys av det greske sagnet om Orfeus og Evridike. Orfeus var den største dikteren og sangeren i gresk mytologi. Ved hjelp av magiske makter hadde han fått evnen til å spille så vakkert at «elvar stansa...dyra samla seg rundt han, ormen gløymde å bite, tre og steiner følgde etter der toneflaumen gikk føre», slik det formuleres i «Blant gudar på Olymp» av Eirik Vandvik. Rushdies helt, Bombay-borgeren Ormus Cama, «var en musikalsk trollmann, og melodiene hans kunne få bygatene til å danse og høyhus til å svinge i takt...og den dunkende poesien i tekstene hans kunne slå inn selve helvetes porter».

I likhet med Elvis Presley mistet Ormus Cama sin tvillingbror, Gayo, under fødselen. Bare øyeblikk etter nedkomsten gjør Ormus Cama noen fingerbevegelser som seinere (gjennom studier av åttemillimeterfilm som ble tatt av faren) skulle vise seg å være geniale gitarriffs, og fra sin døde tilstand forsyner den døde tvillingen Ormus med musikalske hemmeligheter. Nøyaktig tusen og ett døgn på forhånd åpenbarer Gayo for Ormus sanger som skal komme til å oppstå i Vesten. Ormus komponerer med andre ord låter som «Heartbreak Hotel» og «Yesterday» to år, åtte måneder og tjueåtte dager før de blir lansert av Elvis (som i denne romanen heter Jesse Parker, mens hans manager heter Tom Presley) og Paul McCartney. Det samme gjelder «Blowin' in the Wind», riktignok med en litt annen tekst enn Bob Dylans: «The ganja, my friend, is growin in the tin...» Denne varianten av Forrest Gump-syndromet gjør Ormus Cama til verdens rock-konge.

Mye moro

Slik morer Salman Rushdie seg med å lansere en historieskrivning som er en blanding av facts og alternative muligheter. Leseren vil følge ham alt etter hvilke kunnskapsmessige forutsetninger han har. Rushdie pøser på med referanser til alle, fra Danny Kaye til T.S. Eliot, fra Kerouac til Kennedy, fra Melville til Madonna. Men uansett kunnskapsnivå vil alle kunne øke sin innsikt gjennom Rushdies uavlatelige og ofte skarpsindige tolkning av fenomener som gjennom Rushdies diktekunst blir allmenngjort. Hans prosa har en sterk analytisk kraft.

Evnen til å se sammenhenger og tolke fenomener er lagt i pennen til jeg-fortelleren, Rai Umeed Merchant, en stjernefotograf som deler Ormus Camas forelskelse i den fagre Vina Apsara; en erotisk umettelig vokalist med en stemme «som var lik en rakettsprengning av kraft». Rais fortelling kan leses som en biografi både over henne og over Ormus Cama eller som Rais selvbiografi, eller kanskje som et regulært trekantdrama, eller som en fortelling med et dobbeltgjenger-motiv («Hvis vi alle er tvillinger, hvilken tvilling må dø?»), eller som en satire over rock'n'roll-historikk; spekket med innskutte essays, sidefortellinger, skildringer av alt fra Bombays historie til gigantiske rockturneer, av ildspåsettelser, massedrap og politiske konspirasjoner. Er for eksempel en omfattende bølge av jordskjelv i den tredje verden del av en kapitalistisk sammensvergelse?

I underverdenen

Det dramatiske høydepunktet i fortellingen lanseres allerede i innledningen, når Vina Apsara dør i et jordskjelv i Mexico på valentinsdagen 1989, like etter at fotografen Rai har tatt et bilde som i ettertid blir berømt som «Damen forsvinner», der Vina står på kanten av en revne som brer seg i asfalten. Dødsfallet fører til verdensomspennende reaksjoner; på den ene siden en hengiven helgendyrkelse à la den som fulgte i kjølvannet av prinsesse Dianas død, på den andre siden en omfattende bølge av Vina-etterlikninger i ren Elvis-stil.

Dødsfallet fører også til at Ormus {ndash} i likhet med Orfeus {ndash} glir inn i en depresjon. Han forfaller på alle måter og går ikke engang av veien for å boltre seg med en og annen Vina Apsara-imitator. Han begir seg omsider ut på en verdensomspennende «Into The Underworld»-turné, med Vina Apsara dansende over en gigantisk videoskjerm. Men like lite som Orfeus lykkes han i å bringe sin elskede tilbake fra dødsriket; og omsider lider han samme skjebne som den greske helt: Han blir drept av en mystisk kvinneskikkelse, og det på en måte som bærer sterke paralleller til drapet på John Lennon. Orfeus ble som kjent drept av rasende kvinner, såkalte bakkantiner; på ordre fra guden Dionysos (ofte utlagt som rockfenomenets høye beskytter), som ikke kunne tilgi Orfeus hans forkjærlighet for rivalen Apollon.

«Den mørke herlighet»

Den som undersøker, vil finne ut at noe omfattende jordskjelv ikke fant sted i Mexico på valentinsdagen 1989. Det var derimot den dagen Khomeini fikk jorda til å beve ved å erklære Salman Rushdie fredløs. På ett nivå handler romanen om et tap som for Salman Rushdie er høyst personlig, og som i boka kommer til uttrykk gjennom Vina Apsaras avskjedsord til fortelleren Rai: «Farvel, håp.»

Savn og sorg er et hovedtema i denne mangfoldige romanen, en tomhet som kan lindres av sangen, som på sitt ypperste «viser oss en verden som er vår lengsel verdig, den viser oss selv som vi kunne ha vært, om vi bare hadde vært verden verdige». Bare i visse avgjørende øyeblikk i livet opplever vi «jordskjelvenes mørke herlighet, det nye livets glatte mirakel, stråleglansen fra Vinas sang».

Men skal vi oppleve at «universets slå blir skjøvet fra», må vi først trenge igjennom den blandingen av humbug og fascinasjon som omgir populærmytologien. Rushdies fabelaktige kombinasjon av satire og patos er et forsøk nettopp på dette. Mot slutten siteres Francis Bacon, som tolket Orfeus-myten som «selve sivilisasjonens fiasko». Til tross for dette: Romanen har faktisk en lys avslutning; og vi får tro det ligger en muntermelankolsk hilsen fra Rushdie selv i følgende linjer: «India, oppkommet for min fantasi, kilden til min villskap, knuseren av mitt hjerte. Farvel.»

INNHOLDSRIK: En ny Salman Rushdie-roman er en verdensbegivenhet. Den norske utgaven gis ut i dag.