Rocken vakke dau!

DET HAR VED flere anledninger vært hevdet at Norge ikke har noen spydspisser i det internasjonale pop og rock selskapet, senest av Jan Thomas Hasselgren i Dagbladet 6 august 05. Norge har ikke mange stortrommer å slå på i den rytmiske musikkens historie, nei. Men navn som Titanic, a-Ha og Dimmu Borgir viser at vi er ikke helt ubeskrevet blad. Når det argumenteres med at man må ha x antall internasjonale meritter for å kunne opprette et museum for norsk pop og rock er man på ville veier. Et slikt museum skal og må reflektere norsk pop og rock på godt og vondt. Vise et tverrsnitt av hva som foregår i de dypeste kjellere til Oslo spektrum. Det er farlig hvis inntrykket av at Norge er totalt uten internasjonal innflytelse, bare fordi man ser på utlandet med hit-liste briller. Innen metalsjangeren er Norge et land som blir omtalt i ærefrykt. Det er selvsagt death metal som skal ha æren for det. Samtidig har norske hardcore pønk bands fra midten av 80 tallet vært ledende innen utviklingen av denne musikkstilen. Det er her Turbonegro har noen av sine røtter. Desto mer skuffende når Knut Schreiner titter mot a-Ha mer enn mot Akutt innleggelse når han uttaler at rockemuseumet er 20 år for tidlig ute. En slik kommersiell tankegang er til skade for rocken da den baserer seg på å bli oppkjøpt av multinasjonale selskaper og spydd ut som dusinvare.

NETTOPP AT norske pønkband har unngått denne fellen blir hyllet over fire sider i verdens største pønk magasin, Maximum Rock`n`Roll i 2001. Hva hadde death metal vært hvis den hadde latt seg bli oppkjøpt og betalt? Nei la rocken i Norge dyrke sitt særpreg, kun da kan vi ha håp om å bli en større del av den internasjonale musikkverden. I mellomtiden er det viktig å ta vare på vår fortid slik at Schreiner og andre kan finne sine røtter og da gjerne på et museum.