Rockens brutale skjønnhet

Gylne skatter fra tida etter popmusikkens gullrush.

CD: Dette er den tredje boksen i den såkalte Nuggets-serien. Den første presenterte obskure låter spilt inn i «den første psykedeliske epoken» fra 1965 til 1968. Den andre gikk utenfor britisk og amerikansk rock og lette fram ukjente perler også fra andre deler av kloden. Her er hundre sanger spilt inn etter midten av 1970-tallet, det meste fra tida da «gitarene tok hevn» og slo tilbake mot synther, keyboards og annet blautfiskeri. Men fins det egentlig noen måte å definere en «nugget»? I forordet til denne samlingen understrekes det at vi her ikke snakker om en sjanger, snarere om en feeling for god pop/rock-musikk.Kanskje kjenner man igjen flere navn her enn på de to første samlingene; Teenage Fanclub, Smithereens, Bangles, Church, Green On Red, Dream Syndicate, Cramps, Long Ryders, Posies, Primal Scream, Hoodoo Gurus - mens navn som That Petrol Emotion, Dentists, Biff! Bang! Pow!, The Swinging Neckbreakers, Mickey & The Milkshakes og mange andre er ukjente. Her er svenske Creeps og Sinners, finske Laika and the Cosmonauts, men ingen norske band. Et fellestrekk er en hengivelse til rå, likefram, kortfattet, fantasifull, slagkraftig, melodiøs rock - inspirert av det beste i den opprinnelige poprevolusjonen; Yardbirds, Kinks, Troggs, Small Faces, Byrds og andre mer obskure 60-talls grupper. Men poenget er, som det heter om overleverne og tradisjonsbærerne Flaming Groovies, at man ikke lar sin musikalske personlighet overskygges av sine inspirasjonskilder.Felles er også at disse to, tre minutters låtene i all sin enkelhet er så fulle av detaljer og forsiringer i lydbildet at du stadig vil finne noe nytt; i en basstakt, et rytmeskift, en gitarsolo, en tekst. Så la The Dukes of Stratosphere starte ballet med «Vanishing Girl» og gi deg disse hundre sangene i vold. Gjør du det, lærer du deg i hvert fall å skille gull og grus.