Rockens dronningmor

Marianne faithfull går ikke av moten sjøl om hun har gått på heroin, høye hæler og Rolling Stones siden hun var 17 år gammel. Dagbladet var på konsert, og vi traff hennes blondhet i London i går.

LONDON (Dagbladet): Sex, drugs and Faithfull i går. Noen spurte: - Du som har levd et hardt liv selv, gir du andre råd om hva de kan og hva de ikke kan gjøre? Blant andre skal enka etter Kurt Cobain, Courtney Love, ha spurt deg til råds.

- Jeg gir aldri noen mennesker råd om hvordan de skal leve livet sitt, men det jeg kan si ut fra egen erfaring er at heroin og crack er det bare å slutte med. Med en gang. Utover det er jeg ikke interessert i eller evner å gi noen noe som helst råd, det er bare å leve livet fullt ut, sier Marianne Faithfull, 56 år og det noen vil kalle rockens dronningmor. Ettersom hun ser ut til å overleve det meste. Selvmordsforsøk, overdoser, en million sigaretter og et rock'n'roll-liv av den gamle Rolling Stones-sorten.

- For meg er fortida en epoke jeg selvsagt ikke kan eller vil fornekte, men jeg er ikke så interessert i å snakke så mye mer om den enn det jeg har gjort. Men, jo. Jeg treffer nå og da Keith Richards, og jeg traff nylig Bob Dylan i Dublin. Han var i fantastisk form og hadde det bra.

Faithfull er også bra og relativt nykter. Vel, hun legger ikke skjul på at hun tar seg en blås eller litt nødkokain, men heroin er hun ferdig med. Helsemessig tar hun altså et visst ansvar fra sin hjemmebase i Irland.

- Jeg må være forsiktig der også, fordi en av de største farene for meg ved å være bosatt i Irland er drikkekulturen der. Samtidig er det nesten umulig å få tak i ordentlig marihuana der, det må jeg til Jamaica for å skaffe. Men, én ting har vi i Irland, én gang i året i oktober måned, og det er den magiske irske soppen. Den anbefaler jeg.

Grønnsakhage

Faithfull er lite lysten på å flytte på seg igjen. Hun trives i Irland, men kanskje må hun av jobbmessige årsaker tilbake til London. Byen hun har sett og opplevd både by night & by day. Utvendig og innvendig. I smug, nattklubber og himmelsenger. Fra Rolls-Royce og fra tida da hun gikk gatelangs i Soho. På jakt etter stoff.

- Jeg eier ingenting og er ikke sammen med noen, men jeg er bestemor. Det er et ansvar, og jeg ønsker meg kanskje et lite hus med en liten grønnsakhage som jeg kan ha for meg selv når jeg ikke jobber. For jobbe skal jeg gjøre, selv om jeg neppe synger når jeg blir 80. Til det røyker jeg for mye. Skal forresten forsøke å slutte. Sigarettene gjør at aldringsprosessen går mye fortere. Det har ikke jeg godt av i min alder.

Noen hevder at hun ikke har godt av å synge heller, med den stemmen hun har. De får fortsette å følge «Big Brother». Live.

Sex, Faithfull and rock'n'roll søndag kveld. Konsert i Barbican kultursenter. Uten jentebanddansere og andre effekter, men med det noen kaller ekte vare. Hun i jumper, tettsittende slengbukser og svart jakke. Bebrillet, blond og med filtersigaretter. Nytt band og nye sanger, men den samme gamle røsten... en truet dyreart.

Ingen gikk fra et fullsatt Barbican.

Konserten var retromoderne. «Save your breath / It's time / for sex / with strangers / It's time / for sex with strangers / Maybe sex with someone else,» åpnet hun med. Skrevet av Beck, som Faithfull takket på denne måten:

- Jeg hater Beck som får meg til å synge denne, sa hun med et smil før hun tok seg til hodet og klaget på teknikerne som ikke fikk vekk den irriterende summingen.

Nico

- Jeg ville gå av scenen, men det sømmet seg ikke. Mine barnebarn satt i salen, sier Faithfull, som fikk god hjelp av Jarvis Cocker og Pulp under halve konserten. Det gjorde godt for alle.

- Jarvis møtte jeg i et selskap, og jeg ba ham om en låt. Den kom han med... «Sliding Through Life On Charm». Vi kommer nok til å samarbeide mer framover, sier Faithfull, som forklarer at hun var nødt til å skrive en sang om Nico (fra Velvet Underground).

- Nico var et strålende og vakkert menneske. Jeg har ventet og ventet på at noen skulle skrive en sang til Nico, men ingen så ut til å gjøre det. Derfor gjorde jeg det, jeg følte det var nødvendig.

- Hvordan har livet forandret deg?

- Jeg føler meg ikke forandret på noen som helst måte. Jeg er, og har alltid vært, ei ganske fin øvre-middelklasse-jente. Med en meget god utdannelse og med et snev av en voldsom uavhengighetstrang.

Glad i drittsekken

- Mick Jagger?

- Jeg er fortsatt ganske glad i den gamle drittsekken, spesielt med tanke på det folk sier og gjør mot ham. Det føler jeg er forferdelig ille. Jeg kan ikke fordra det når mennesker rakker ned på andre mennesker bare fordi de er som de er.

- Keith Richards?

- Noen fortalte meg at de mente Keith så helt snål og rar ut, men det ser ikke jeg i det hele tatt. Keith ser akkurat ut som han alltid har gjort i mine øyne.

- Hvordan er det å jobbe med musikere som er yngre enn din sønn?

- Billy Corgan fra The Smashing Pumpkins forklarte meg hvorfor eldre og yngre musikere kommer sammen som de gjør nå, og samarbeider. Han sa at rock'n'roll er 50 år gammel, og det den trenger er bruer. Han mente jeg var ei sånn bru, ei som kan være et bindeledd mellom fortid, nåtid og framtid. Det er nettopp det den nye plata mi også er tenkt å være, sier Faithfull før hun legger til med tørt britisk vidd: - I tillegg har jeg også så mange gode historier å komme med, som de unge mer enn gjerne vil høre, sier den blonde som noen kanskje husker for sangene «The Ballad of Lucy Jordan» og «Broken English».

Gitaristen Marc Ribot, fra New York downtown, har jobbet med mange som først går ut etter at det er blitt mørkt. Hans ord om hvorfor han er trofast mot Faithfull er en verdig avslutning:

- Marianne er den beste av alle, og grunnen til at vi kommer så godt overens er at «I'm a broken American».

Kilder: Marianne Faithfulls bok «Faithfull». Sunday Telegraph Magazine. Konsert med Faithfull søndag og pressekonferanse i går.