NYTT FJELD-BAND: Jonas Fjeld foran det nye bandet sitt. Fra venstre bak: Joseph Angyal, Birger Mistereggen, Ole Jørn Myklebust, Finn Tore Tokle, Thomas Eriksen, Ben Basgård og Bent Bredesen. Sistnevnte var også med i Jonas Fjeld Band på 70-tallet under navnet Steve Cooling.
NYTT FJELD-BAND: Jonas Fjeld foran det nye bandet sitt. Fra venstre bak: Joseph Angyal, Birger Mistereggen, Ole Jørn Myklebust, Finn Tore Tokle, Thomas Eriksen, Ben Basgård og Bent Bredesen. Sistnevnte var også med i Jonas Fjeld Band på 70-tallet under navnet Steve Cooling.Vis mer

Rockeren fra Konnerud

Jonas Fjeld hilser på rockefortida på «Hjemmeseier», og sper på med litt rhythm'n'blues.

ALBUM: Det er den akustiske gitaren du er vant til å se henge rundt halsen til Jonas Fjeld, enten han spiller aleine, sammen med sin rustne kollega Ole Paus, med Henning Kvitnes, med det amerikanske bluegrassbandet Chatham County Line eller med eget band.

Jonas Fjeld Band Men - nå har både han og gitaristen fra 70-tallets Jonas Fjeld Band, Bent Bredesen (eller Steve Cooling som han kalte seg da), hentet fram el-gitarene og skrudd til rockeskruen noen hakk.

Den største forskjellen fra den gang er likevel at Fjeld i perioden mellom morobandet Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band tidlig på 70-tallet og soloplatene seint på 80-tallet sang på engelsk, mens han siden har holdt seg til norsk. 

Hjemmeseier Ole Paus har gjerne stått for teksten og Fjeld for melodien, men her har han også samarbeidet med folk som Jo Nesbø, Henning Kvitnes, Arne Svingen, Nashville-kompis Jim Sherraden. Bjørn Ljung, Heidi Molstad Andresen og bandet om tekst og melodi.

Det mørke, bassgyngende og suggererende lydbildet på åpningen «Vi danser (men magien er vekk)» og «Pyro», som gjentas på «Elektrisk drill» og «Veien» (duett med Anne Grete Preus), slekter på soundet til et av Fjelds musikalske forbilder, J.J. Cale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjønt, Cale ville neppe funnet på å legge inn liflige trekkspilltoner fra Jo Asgeir Lie - noe som for øvrig fungerer utmerket i Fjelds regi.

Elektrisk Men sjøl om «Hjemmeseier» er elektrisk, og blåsere gir et anstrøk av r'n'b, er det ikke noe revolusjonerende nytt som har skjedd med verken Fjeld eller lydbildet hans. Det er ikke akkurat hardrock, dette. Vokalen er fortsatt Fjelds beste instrument, og det han synger om blir aldri uvesentlig.

Og - det er de rolige og mer tilbakelente låtene som fortsatt fungerer best i Fjelds musikalske univers, som kule «Dønn stille fra Hamar» (om den store tippegevinsten som ikke kommer denne kvelden, heller), «Et barn blir gitt» (platas beste - med tekst av Bjørn Ljung og med Joseph Angyals skjøre feletoner) og «Sanndrømt», mens den fengende tittellåten er et nikk til byen Woodstock og The Band. «Ryggen fri» minner om Jonas Fjeld Band på 70-tallet, da de dro til Nashville for å spille inn «The Tennessee Tapes».

Heltbergs siste Nydelige «Støvets år» vil dessuten alltid bety noe spesielt for Fjeld, siden det trolig er den siste sangen Hilde Heltberg rakk å være med på før hun døde for snaut to uker siden, 51 år gammel. Hun korer på låten, som også avslutter «Hjemmeseier». Med det som bakteppe blir følgende tekslinjer fra sangen mye sterkere enn det som var tiltenkt: «Den stille sang mot reisens slutt, noen enkle ord før vi blir brutt».

Jonas Fjeld legger ut på turné med bandet sitt i høst, med start på hjemmebane - i Drammens Teater - 12. oktober.

Rockeren fra Konnerud