Konsertanmeldelse: Kiss på Tons of Rock

Rockesirkus på siste verset

Oppskriftsmessig fra Kiss på avskjedsturneen

Live-published photos and videos via Shootitlive

KONSERT: Ett av historiens største band sier takk for seg med en «End of the Road»-turné som traff Oslo i kveld og topper Trondheim Rocks fredag kveld. I desember, etter 110 konserter siden januar, er det slutt (etter planen), 46 år etter at det startet i New York. Over og ut.

Vemodig? Ja, for millioner av trofaste fans som har fulgt bandet sitt i tykt og tynt, med og uten Kiss-sminke. Det fins ingen andre band som Kiss, og ifjor annonserte de at de ville gi seg med sitt største show noensinne.

Sirkus

Kiss er sirkus, eller karneval om du vil - blant de aller største i rocken før og nå. Bandet er selve definisjonen på stadionrock. Det er «Crazy Crazy Nights» og «Rock and Roll All Nite» (nest siste og siste ekstranummer før «God Gave Rock'n' Roll To You» toner ut, pussig nok bare over høyttalerne).

Kiss - End of the Road Tour

4 1 6
Hvor:

Tons of Rock, Ekebergsletta

Tilskuere:

Ca 15 000

«Et sirkus som forventet: Fest og moro.»
Se alle anmeldelser

«You got the best»

Med ordene «You wanted the best, you got the best» er showet i gang. Og show blir det, med pyro som varmer langt inn på Ekebergsletta - mens de fire medlemmene fires ned på hver sin plattform og åpner med «Detroit Rock City». Som de gjorde i Holmenkollen i 2012 og sikkert forrige gang de var i Oslo, i 2017.

Du går ikke på en Kiss-konsert for å bli overrasket, og det største ankepunktet mot bandet er nettopp at det er så formelbasert, oppskriftsmessig, strømlinjeformet og velsmurt. Det virker kalkulert. På et vis står de for en innøvd spontanitet, ned til Paul Stanleys prat mellom låtene på affektert «fin-newyorksk».

TUNGENEM: Tunga til Gene Simmons var like mye ute som inne på Tons of Rock på Ekebergsletta i kveld. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
TUNGENEM: Tunga til Gene Simmons var like mye ute som inne på Tons of Rock på Ekebergsletta i kveld. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

Enkelt musikalsk

«Dere går ikke lei, gjør dere?» spør han flere ganger under konserten, også når det nærmer seg slutten - og før han «flyr» i løpestreng over publikum til en mindre scene.

Det tynnes litt blant massene, men de fleste blir - sjøl om dette tross alt er mest interessant for den ihuga fansen. For musikalsk er det så enkelt det kan bli: Riffbasert rock'n'roll og glamrock, eller «tegneserierock» som noen vil kalle det.

Men det skal de ha, de har noen låter som vil bli husket lenge - etter imponerende 46 år på scenen. Men de vil også bli husket som gode forretningsfolk som har tynet Kiss-logoen og -navnet så langt det er mulig.

Laaang trommesolo

Konserten har (dessverre) alt du kan forvente av en stadionkonsert, også en sju minutter lang trommesolo (gjesp) og en nesten like lang gitarsolo. Kjeder vi oss litt nå?

Det er nå det er betimelig å spørre, hvor hadde Kiss vært uten maskene og staffasjen? Uten Gene Simmons' «blodspytting» (han spiste en buse også) og tunga som luftes titt og ofte? Hva er de, utover en haug med fengende låter med enkle gitarriff og enda enklere tekster, fulle av klisjeer?

Fyrverkeri

Men så var det showet, da. Helstøpt er vel et riktig ord. De fire herrene holder energien oppe til konfettien og fyrverkeriet lander etter nøyaktig to timer. Oppskriftsmessig, det også. Men det er lov å underholde, og du kan ikke ta fra dem at de skaper litt liv i en ellers ganske gravalvorlig bransje. Paul Stanley (67), Gene Simmons (69), Eric Singer (61) og Tommy Thayer (58) er et fyrverkeri på scenen også.

Og det skal de ha, Kiss er et tett rock and roll-band. Likevel låter det nesten spinkelt. Jeg kunne ønsket meg enda mer trøkk og et fyldigere lydbilde fra den nesten overdimensjonerte scenen. Samtidig er konsertens høydepunkt en dempet «Beth» fra 1976, bandets største hit i USA, med trommis Eric Singer ved flygelet.

Dette skal de også ha: Medlemmene er utadvente og snakker til og med mellom låtene, ulikt en herre som spiller i Oslo lørdag kveld (Bob Dylan). Det vil si, det er Stanley som tar seg av snakkinga, mens Simmons, bandets andre originalmedlem, stort sett nøyer seg med å rekke tunge og basse frenetisk.

100 millioner plater

Kiss har solgt over 100 milllioner plater, de har gitt ut musikk jevnlig, sist i 2012 («Monster») og de ble innlemmet i Rock And Roll Hall Of Fame i 2014. Det er lov å gi seg nå, og de gjør det med stil og til en helt grei karakter - alle forhold tatt i betraktning.

Live-published photos and videos via Shootitlive