Rockpoesi med snert

DumDum Boys er tilbake på toppen av hitlistene med samlealbumet «Sclägers». Få i norsk rock har klart å få så mye ut av det norske språket. Vi har vandret i Kjartan Kristiansens rockpoesi.

Hei hvor enn du er i verden
Det er deilig å sløve
i skyggen
Hold deg våken
Nå skjerpes greiene
Store høvding skviser litt
hardere

Slik låt det da DumDum Boys med autoritet, eleganse og egenart kom stormende inn på arenaen med sitt smått legendariske andrealbum «Splitter pine» i 1989. Under sitt gamle bandnavn Wannskræk ble de aldri noe mer enn «de store innen alternativ Trondheimsrock» i årene 1982- 1984. Nå tok de unge, gamle ekspunkere over tronen som Norges mest populære og - ifølge et unisont kritikerkorps - beste rockeband. Og publikum hylte seg hese med tekstlinjer som på intrikat vis kombinerte det vrælevennlige og det poetiske.

- DumDum Boys' varemerke er at de har laget meldinger som både kan trykkes mellom to permer og som funker som en T-skjorte, understreker musikksjef i NRK Petre, Marius Lillelien.

Blodskutt debut

Det startet året før med debutalbumet «Blodig alvor na na na na na» . «Hva skuer mine blodskutte,» slynger vokalist Prepple Houmb fandenivoldsk ut i åpningssporet «Fant Frimann». Og fortsetter rett over i «Lunch i det grønne». Ingen beskrev miljøproblemene mer effektivt enn DumDums tekstforfatter Kjartan Kristiansen:

«Det fins ikke piller

mot møkkete vann,

det fins noen folk i fete biler

med en kur for alt.»

Og videre:

«Her nede har alt feil lukt

& feil farge.»

Allerede i 1986, to år før DumDums debut, ble Kjartan Kristiansen presentert av Lars Saabye Christensen i Cappelens litterære årsrevy «Signaler».

- I ettertid er jeg veldig glad for det. Etter hvert utviklet Kristiansen seg til å bli en av de tydeligste norske rockpoetene, konkluderer den tidligere Signaler-redaktøren.

Poetiske punchlines

- DumDum Boys har ikke en klassisk fortellende stil. Tekstene deres består snarere av en rekke poetiske punchlines. Kjartan Kristiansen byr på smittende meldinger, og formen er veldig personlig, fastslår Saabye Christensen.

Norsk rocks pater familias, tidligere Beat-redaktør Tom Skjeklesæther, er ikke uenig.

- DumDum Boys har rett og slett de beste norske tekstene. Kjartan Kristiansen føkker med teksten. Han river og sliter og utvider språket. På den måten representerer han rocklyrikk i helt ideell forstand, nemlig som små, grensesprengende tekster. DumDum er såpass litterært spennende at det helt uavhengig av musikken har vært spennende å vente på skivene deres, sier han.

På tredjealbumet «Pstereo» (1990) er den intense «Metallic hvit» en av flere markante tekster.

«Hue i sanden

ville hester under hatten

glatt rustfri pels

som kan varme hvemsomhelst

zikzak mens jeg detonerer sakte

det koker på kjøkkenet i helvete

Metallic hvit

uknuselig panserbeat...»

Et eget rockspråk

«Metallic hvit» er DumDums mest utvetydige doptekst. Teksten byr på et svært så levende bilde på en natt i manisk, altomfattende og småparanoid speedrus. Slik kan det i alle fall tolkes. Låta ble da også kritisert som en ren amfetaminhyllest da den kom. Uten at Kjartan Kristiansen fant det bryet verdt å kommentere.

- Jeg tror ikke Kjartan Kristiansen føler noe som helst behov for å forklare tekstene sine, kommenterer Marius Lillelien, som tidligere også jobbet tett med DumDum Boys gjennom sin jobb i Sony Music.

- Tekstene kan tolkes helt fritt og kommer uten bruksanvisning. Noe av det fine er jo at de ofte er vanskelige å forklare, mener Petres musikksjef.

Det rene vrøvl

Forfatter og tidligere rockskribent Torgrim Eggen drar det litt videre.

- Jeg har alltid stusset over en del DumDum-meldinger. Jeg synes rett og slett ikke at det er alt som treffer.

Eggen trekker fram følgende eksempel:

Jeg lever i en drøm, en vill en,

som spiser solnedganger som drops .

- Jeg synes ikke bildet sitter. Men på den annen side er det det pinlig åpenbare som er problemet med mange rocktekster. DumDum Boys er ofte gåtefulle. Det er bra - når det fungerer, sier han.

Men kanskje det ikke er et must at en rocktekst skal bety noe.

- Du vet, mange av T-Rex sine tekster var rent vrøvl. Ikke i betydningen banale elskovshistorier, men vrøvl i betydningen vrøvl. Oppstabling av fraser som låt tøft. Nærmest abstrakte tekster som ikke handler om noen ting. Jeg mener at DumDum Boys også har noe av dette i seg, samtidig som tekstene har et poetisk islett. Historiefortelling er ikke nødvendigvis en rocktradisjon, fastslår Eggen.

Poetisk ammunisjon

Et kløktig imagemessig virkemiddel var bandets bruk av et meget konservativt riksmål. På den måten slapp de stempel som et trønderrockband. Samtidig fungerte riksmålet som et stilistisk virkemiddel.

- DumDum serverer kraftig poetisk ammunisjon i et sobert språk, reflekterer litteraturanmelder Terje Thorsen. Han peker på tegneserier og film som to av de viktigste inspirasjonskildene for gruppas tekster.

- Film er helt klart viktig, repliserer Lillelien.

- Kjartan Kristiansen har ofte en cinematisk fortellerstil. Tenk bare på denne: «Glansen har gått ut av sølepyttene. Helt ny feeling for meg.» Kristiansen er helt fantastisk til å få fram bilder, sier han.

Inspirert av Donald

- Donald, sier Torgrim Eggen når han skal peke på en inspirasjonskilde for DumDum Boys.

- Donald var jo den eneste som fortsatt sa «Splitter pine!» da Kjartan Kristiansen plukket det opp og gjorde det til noe alle gikk rundt og sa. Han har hatt en egen evne til å grave ned i språkets avlagte søppelkasse og komme opp med litt snodige, arkaiske uttrykk som fungerer utrolig bra som hooks .

I Kristiansen har reklamebransjen trolig gått glipp av en ypperlig slagord-produsent.

- De har nok gått glipp av en original og spissformulert tekstforfatter, ja. Det er kanskje noe å tenke på for Kjartan hvis han føler at pensjonsalderen kaller - uten at det er noe jeg går rundt og håper på, fastslår Tom Skjeklesæther.

ROCKPOETER: Få i norsk rock har klart å få så mye ut av det norske språket som DumDum Boys, mener Dagbladets Håkon Moslet.