Rocksirkuset holder koken

Ny god sesong for rocksirkuset til Flaming Lips.

Flaming Lips er et av verdens feteste rockband. Det vet alle som så dem sist de besøkte Rockefeller, i kjølvannet av 1999-klassikeren «The Soft Bulletin», og det vet alle som så dem på Quart sommeren 2000. Man misser ikke rockens beste sirkus når det kommer til byen.

Originale og unike

Rockefeller var oppskriftsmessig utsolgt i går kveld, og Flaming Lips leverte varene like oppskriftsmessig. Etter snart tjue år i bransjen er bandet blitt et varemerke i seg selv, et kvalitetsmerke både på plate og konsert. Og de gir det showet man kan forvente av et band som har kalt en av samleplatene sine «Finally The Punk Rockers Are Taking Acid». De er et regelbrytende, originalt og unikt band.

Men vi har sett Flaming Lips bedre, mer fokuserte, rett og slett mer på hogget enn de var i går kveld. Både sist de gjestet Rockefeller, og på Quart i 2000.

De samme triksene

Deres voldsomme audiovisuelle tablåer på videoskjerm, en skokk med voksne mennesker utkledd som store kosebamser og andre søte pelsdyr (i går til og med utvidet med Bård Tufte Johansens herostratisk berømte kyllingkostyme), ballonger, konfetti, teaterblod, ropert, lommelykt og alle de andre artige påfunnene begynner å bli lett forutsigbare.

Dette er pirk. Det var en solid konsert, selv om Wayne Coynes stemme sviktet litt underveis. Med en fandenivoldsk start med Bulletin-hiten «Race For The Prize» , en uimotståelig versjon av tittellåta fra fjorårets «Yoshimi Battles The Pink Robots» , semiklassikeren «She Don't Use Jelly» og den mektige, godpompøse «Do You Realize» porsjonert ut innimellom de galeste påfunnene, var dette nok en solid utgave av Flaming Lips-sirkuset.

Gled dere til Quart - igjen.

WAYNES VERDEN: Wayne Coyne og Flaming Lips lager rockens beste sirkus, men de har vært enda bedre.