Rocky uten hype

TEGNESERIER: I Dagbladet 9. januar anmelder Jón Sveinbjørn Jónsson Rocky nr 1 2006, og skyter spurv med kanoner så fjærene fyker. For når Jónsson skal «avsløre» hypen rundt årets første Rocky er det grunn til å steile. Jónsson anmelder bladet på gale premisser når han anklager oss for å ha levert en bløff, et nytt blad som ikke er et nytt blad. Jónssons kritikk faller på sin egen urimelighet, for det bladet vi sendte til Dagbladets redaksjon ble presentert ikke som et fullstendig nytt Rocky-blad, men et redesignet, mer oversiktlig og ryddig blad, med flere sider Rocky, ny biserie (Maakies) og en gjesteserie (Kolbein). Det meste er likt, noe er forbedret. Og hva angår hype: En hype, slik jeg oppfatter det, er et summende rykte om noes fortreffelighet, utallige kritikere som klapper i takt, ikke en kort pressemelding fra Schibsted Forlagene under tittelen «Mer Rocky, ny serie, ny design».Jeg er glad for at tegneserier får oppmerksomhet i Dagbladet, at nye, norske og svenske serier trykkes i avisa og at tegneserier tas såpass på alvor at det anmeldes. Men fortsatt framstår dette allsidige mediet som stemoderlig behandlet i avisene. Bare noen svært få kritikere har hegemoni på «sannheten» om norske tegneserier, blant de veldig få er anmelderne Morten Harper (Dagens Næringsliv) og Jón Sveinbjørn Jónsson i Dagbladet. Harper presterte nettopp å kreve Pondus-skaper Frode Øverlis avgang, for at folk i Norge skulle få lese mer eksperimentelle tegneserier, og et uforstående samlet tegneseriemiljø tok til motmæle.Og når Jón Sveinbjørn Jónsson tidligere har anklaget Pondus-samleboka «Flat firer» for ikke å presentere noe nytt materiale (når det er selve premisset for boka) og nå slakter Rocky-bladet (som ikke er nytt) for å ikke være nytt, er det så man mister tiltroen til de altfor få formidlerne av tegneserier i store, norske dagsaviser. For mens serieskaperne er i ferd med å profesjonaliseres til et internasjonalt nivå, henger kritikere og journalister etter i svingene. La ikke meg beskyldes for det samme som jeg beskylder Jónsson for! Istedenfor å ta spurven, går jeg etter kanonen: Det er et problem at de største avisene i for liten grad dekker et stadig økende, yrende og kreativt tegneseriemiljø i Norge - og verden utenfor. Tegneseriemiljøet i Norge når i beste fall ut til mange titusen lesere med en krysning av underholdning og kunst. Finnes det noen annen kunst- eller underholdningsart med like stor appell som omtales like lite og like feilaktig? Med en økende profesjonalisering av tegneserieskaperne er det på tide at avisene følger opp og leverer kritikker og artikler på samme nivå.