Ikke mange uker etter kvoteringsdebatter om antall kvinner i viktige eller mindre viktige minister- og statsrådsposter er blitt nedtonet, foreslår den kjønnsbalanserte rød-grønne regjering å sende mannskap, samt F-16 fly til Afghanistan. Ikke helt ulikt den forrige regjeringens frigjøringsplaner, demokratioppbygging og fattigdomsbekjempelse skal «vi» i Norge fortsette nesten som før - ute i verden. Såkalt realpolitikk vil selvfølgelig handle om strategisk geopolitikk og med utgangspunkt i rådende maktkonstellasjoner. Det er dette som er det tragiske - ikke minst fra et kvinnepolitisk ståsted. Likevel stiller jeg følgende spørsmål: Har noen i regjeringen spurt eller snakket med afghanere som faktisk ber Norge om denne type hjelp? Har noen av de mange likestillingsforkjemperne blant de rød-grønne snakket med kvinneaktivister i Afghanistan og fått vite at det er just denne type norsk innsats de ønsker seg og drømmer om?

I MINE ØYNE sier dagens rød-grønne F-16-potens noe om kvinner i maktposisjoner, og det sier adskillig om kvinnepolitikk hjemme og ute. I det hele tatt sier denne type potente vedtak ganske mye om de posisjoner kvinner - og feminister - kan innta. Utenriks- og «forsvars»-politikk er tradisjonelt maskuline felt og åpner i liten grad for såkalt kvinnevennlige utsiktsposter. Feminister på hjemmebane deltar - ikke overrraskende - i en fortsatt USA-styrt global krig mot/for terror og bidrar således til fortsatt militarisering av et av verdens mest skadeskutte land og folk.Lenge hadde afghanske kvinner både ropt og fortalt om forholdene de levde under. Det var særlig fra og med 11.9 2001 at afghanske kvinners liv - eller deres burka - virkelig kom i fokus. Her hjemme var ikke minst Aps Marit Nybakk med ett på banen og markerte seg som ivrig støttespiller for afghanske kvinner (og barn) og uttalte seg om sin støtte til kvinnefrigjørende krig, i Bush% regi. Feministisk krig, antar jeg hun da måtte mene. I USA trådde Mrs. Bush fram som en like feministisk støttespiller. Plutselig var også hun opptatt av afghanske kvinners uutholdelige livssituasjon - kvinnekamp ble et tema for presidentfruen. Hun poserte sammen med flere kvinneaktivister - i og utenfor USA og særlig viste hun seg sammen med kvinner som talte Taliban midt i mot. «The fight against terrorism is also a fight for the rights and dignity for women», erklærte presidentfruen. Siden har hun (og mange andre kvinner) vært tause om dette. Ikke helt ulikt den taushet journalister flest synes å velge.