Rød og rå

Hun påstår at hun blir hatet av kvinnlige musikkjournaliuster og at Janet Jackson og Aqua-Lene har kopiert henne. Saffron i Republika vet å få oppmerksomhet.

Som frontfigur i den engelske popgruppa Republica har Saffron markert seg med sin rød-svarte bobfrisyre, sine asiatiske aner og futuristiske klesstil. Eller riktigere: Republica har fått svært mye oppmerksomhet nettopp på grunn av Saffron. Hun sto nylig modell for Diet Pepsis nyeste kampanje, hun har fått tilbud om å prøvespille i Dennis Hoppers nye film, og reklamebyråene konkurrerer om å få bruke ansiktet hennes.

- PÅ EN MÅTE KAN JEG SKJØNNE at Republica kan misforstås som stil framfor innhold. Men det stemmer ikke. Jeg har alltid skilt meg ut. Ingen har fortalt meg hvordan jeg skal kle meg eller klippe håret . Konstruktiv kritikk er greit, men jeg blir forbanna når journalister angriper meg personlig.

- Hvem er det som kritiserer deg?

- Kvinnelige musikkjournalister. De liker meg ikke. Spesielt ikke de engelske.

- Hvorfor ikke?

- Tja. De er vel sjalu. Det er typisk kvinner å være misunnelig på andre kvinner. Republica har et naturlig image. Det er ikke konstruert, i motsetning artister som Lene i Aqua. Noen har bedt henne skaffe seg Saffrons frisyre og Gwen Stefanis klær.

- Du vet at hun er norsk?

- Uhhh. Unnskyld. Jeg trodde hun var dansk, beklager Saffron, og spør samtidig om det er sant at Aqua-Lene går ut med han derre i A-ha.

Jeg svarer, uten å ha det minste peiling, at det er hun sikkert, og Saffron, som selv er er sammen med Fast i Fun Lovin' Criminals, fniser ungpikeaktig.

- DET ER EN SKAM at Lene har kopiert meg. Janet Jackson har gjort det samme. Da jeg møtte henne på en motevisning var hun skikkelig uhøflig, ignorerte meg fullstendig. Det er greit når fans kopierer meg, selv om det er rart å se kloninger av meg selv når vi spiller konsert. Men kvinner i musikkbransjen burde finne sin egen visuelle stil, sier hun, og legger til at også Cher har ringt henne for å få navnet på frisyren hennes.

Republica ga ut debutalbumet «Republica» i 1997 og fikk to store hits med sangene «Drop Dead Gorgeous» og «Ready To Go». De solgte en million album og «Drop Dead Gorgeous» ble brukt både i filmen «Scream» og som uoffisiell kampsang for det engelske fotballlaget Sunderland. «Ready To Go» ble offisiell kampsang for ishockeylaget New York Rangers, mens Saffron var vokalist på Prodigy-låta «Fuel My Fire» fra «Fat Of The Land».

Nå er de klare med oppfølgeralbumet «Speed Ballads», en samling kjappe poplåter med dance-vibrasjoner og mye adrenalin.

- På forrige album lagde vi grooves og prøvde å skvise sangene oppå. Denne gangen har vi konsentert oss mer om at hver eneste sang skal bli bra. Vi har turnert noen år og funnet oss selv som band, forteller gitarist Jonny Male, som tidligere skrev låter for bandet Saint Etienne.

- VI LAGER MUSIKK FOR 90-TALLET. Det er så mange band som ser bakover og etterligner Beatles og band fra 60- og 70-tallet. Republica er opptatt av her og nå. Vi knuller ikke fortida, legger Saffron til.

- Men dere blir jo kalt 90-tallets Transvision Vamp?

- På pop-nivå var Transvision Vamp okay. Men jeg beklager å måtte si det; våre sanger er mye bedre enn deres. Igjen snakker man om dårlig journalistikk. Bare fordi vi har kvinnelig vokalist, mp journalister sammenligne musikken vår med andre band som har kvinnelig vokalist.

- Ja, og bare fordi vi har hatt suksess i USA blir vi sammenlignet med andre britiske band som har gjort det bra i statene. Jesus Jones blant annet. Men vi høres over hodet ikke ut som Jesus Jones, legger Jonny til.

- Du og keyboardist Tim Dorney er blitt beskrevet som to fullstendig ignorerte menn i et kvinnefrontet band?

- Jeg føler meg ikke ignorert. Jeg liker å lage musikk og er fornøyd med det, sier John

- Man sier ikke at Radiohead består av en mannlig vokalist omgitt av ignorerte menn selv om de fleste bare kjenner fjeset til Thom Yorke. Republica handler ikke bare om meg. Men hvis jeg kan hjelpe bandet med å få oppmerksomhet gjør jeg gjerne det, sier Saffron.

- EN DEL AV DET Å SPILLE i popband er å ha et image. Jeg har ikke noe problem med at det er Saffron som står for det, sier John, som ser ut som en gjennomsnittlig britisk indiepop'er iført slitte jeans og svart t-skjorte.

- Hvis gitaristen i Catatonia hadde kommet inn i rommet her nå, bommet en røyk av meg og forsvunnet, ville jeg ikke hatt en anelse om at det var han, legger han til.

- Alle bandene jeg så opptil som ung hadde et sterk visuell utrykk. Debbie Harry, Siouxsie Sioux og Toyah Willcox. På konsertene drømte jeg alltid om at jeg var personen på scenen. Det er kanskje derfor jeg er her jeg er nå. Fordi det var det eneste stedet jeg ville være, sier Saffron.