Petter Northugs valg av sponsoren "Red Bull" er kontroversielt. Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund, har bare dette å si om Red Bull: «Vi har ikke noe mål om at norsk idrett skal bidra til å markedsføre blandevann for sprit.»
Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
Petter Northugs valg av sponsoren "Red Bull" er kontroversielt. Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund, har bare dette å si om Red Bull: «Vi har ikke noe mål om at norsk idrett skal bidra til å markedsføre blandevann for sprit.» Foto: Tormod Brenna / DagbladetVis mer

Rød okse nektet adgang til skistua

Ikke på lua. Ikke på buffen. Ikke i handa. Petter Northug blir idrettsstjernen med usynlig sponsor.

||| HVA KOSTER EN SKILØPER? Eller: Hva skal en skiløper leve av? Trangen til profesjonalisering eller privat økonomisk vinning er ikke en styggedom som har rammet langrennsmiljøet , selv om det kan virke sånn av rabalderet omkring Northug og Red Bull.

Store pengepremier fantes i militære renn allerede på 1700-tallet. På Sondre Nordheims tid (1825-1897) utvandret førti fattige telemarkinger til Amerika med penger fra skiløping. Skikongen Lauritz Bergendahl fikk pengehjelp av Løvenskiold. Og slik fortsetter det, selv om det offisielle svaret på hvordan løperne skulle brødfø seg selv og sin familie ble gitt av Rolf Hofmo, formannen i Norges Idrettsforbund, i 1956: «Jeg synes det skal være nok for de norske skigutta at de har lært verden å gå på ski.»

Den legendariske stavprodusenten Trygve Liljedahl tok saken - eller staven - i egne hender og innførte pengebonuser. Men Norgeshistoriens mest kjente stavknekker, Oddvar Brå, fikk erfare hvilke krefter man utfordrer hvis man ser til utlandet for inntekter. Folkloristen Thor Gotaas forteller historien i boka «Først i løypa»:

FISHER tok i 1973 kontakt med Brå. Kunne supertalentet tenke seg å gå på deres glassfiberski mot en gunstig kontrakt? Det var unorsk og uhørt. Men Brå dro til Østerrike, prøvde ski og kom fornøyd tilbake med fem-seks par han ville teste mer. Det ble tatt som landforræderi. Skulle han selge seg til utenlandsk storkapital? Utfordre skipoolen, som bandt landslagsløperne til norskproduserte ski? Svikte Skiforbundet som fikk store beløp fra fabrikkene hvert år?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den trauste 22-åringen ble satt under et enormt press. Til slutt rev han i stykker Fisher-kontrakten, og forble trofast mot Landsem. Slike gutter vil gamle ski-Norge ha.

HISTORIEN GJENTAR SEG. Igjen havner en bygdegutt av hel ved fra Trøndelag i en lojalitetskonflikt. Nok en gang frister østerriksk kapital. Men tidene har endret seg. Amatørdoktrinen og dens selvmotsigelser er historie, penger og oppmerksomhet fungerer som valuta. Langrenn er fortsatt nasjonalidretten, men like mye en underholdningsarena blant andre i et stadig tettere medielandskap. Er det så ille? Gutten selv ble født i 1986, har vokst opp med dataspill, TV-reklame og markedsøkonomi, og skjønner ikke hvorfor hans private leskedrikkavtale framstår som en pakt med djevelen.

NORGESMESTERE I MORAL har ofte et anstrengt forhold til fakta: Red Bull er ikke en gift, men en energidrikk på linje med Burn og Battery. Lovlig i Norge, godkjent av Mattilsynet, helsefarlig kun i overdrevne mengder, som gotteri eller geitost. En boks (2,5 dl) rommer like mye taurin som 150 gram blåsjell og like mye koffein som en kopp traktekaffe. I volum innholder vår varme nasjonaldrikk dobbelt så mye koffein som den østerriske fare. I dag selges Red Bull i store kjøletønner ved kassa på Coop Prix. Ingen dødsfall er hittil registrert blant norsk ungdom.

Red Bull er også en av verdens mest profesjonelle idrettssponsorer, eier alt fra fotballklubber til Formel 1-lag, og har over 500 utøvere i stallen. Deriblant vår egen alpintstjerne Aksel Lund Svindal, som ble smigret av interessen fra et selskap med kult image, høy mediekompetanse og solid støtteapparat. Red Bull er ikke Redd Barna eller Røde Kors, men den norske basehopperen Karina Hollekim, som skadet seg alvorlig i 2006, forklarer hvordan hun kom tilbake: «Red Bull har for meg åpnet en verden når det gjelder kontakter, vennskap, treningsmuligheter, støtte og prosjekter rundt omkring i hele verden.»

GODE ATTESTER fra ekstremsportere hjelper lite i normalsportens maktsentrum. Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund, har bare dette å si om Red Bull: «Vi har ikke noe mål om at norsk idrett skal bidra til å markedsføre blandevann for sprit.» Norsk idrett skal heller markedsføre norsk våpenindustri. Hoppjenter som poserer med raketter fra Nammo (tidl. Raufoss Ammunisjonsfabrikk) en del av «en ansvarlig norsk forsvarspolitikk, der Norge som samfunn jobber med å skape en sikker fremtid for verdenssamfunnet».

Under Sponsorkonferansen på onsdag holdt Andersen en overbevisende lovtale til sitt eget forbund som fyrtårn for sunne felleskapsverdier i en vond og privatisert verden. Like stolt og idealistisk var generalsekretær i Norges Skiforbund, Truls Jahnsen, en museumsvokter virket nedsnødd på helårsbasis. Ingen vil innrømme at de representerer et monopol som tviholder på kontrollen over utøvere, konkurranser og omdømme.

TUNGVEKTERNE blant forbundssponsorene, DnB Nor og Aker, satte rakfisken i vranghalsen da Red Bull stjal showet under World Cup-åpningen på Beitostølen i fjor. Men heller ikke Jacob Lund, DnB Nors mektige sponsorsjef, hever sin brumlerøst for egne konserninteresser, bare for nasjonen og fellesskapet: Private sponsorer snylter på en folkebevegelse! De plukker de fineste blomstene, uten å ta ansvar for løyper, rekruttering, treningsopphold... Og neste år kan de være borte.

Disse ankepunktene må tas på alvor. Men demoniseringen av nytenkende utfordrerne gjør det vanskelig. Hvorfor skulle Nils Marius Otterstad, mannen bak Northugs Red Bull-avtale og sportsjef i Team Xtra personell, ønske å erstatte landslag og forbund? Eller rasere barne- og breddesatsningen i norsk idrett? Og hvorfor må private interesser nødvendigvis bryte med de kollektive? I Svindal Larsens nye kjempeavtale med Red Bull går 40 prosent til alpintlandslaget. Kaka er blitt større, og alle får.

MEN HVEM LURER HVEM? Bak ryggen på Team Northug og Red Bull har Skiforbundet gjort avtale med Tine om å profilere sportsdrikken YT i målområdet. Det betyr at Northug ikke engang får vise fram Red Bull-boksen etter endt løp, som tidligere forespeilet. Han blir da verdens eneste idrettsmann med totalforbud mot eksponering av sin hovedsponsor i konkurransesammenheng. Dette kan true hans nye åttemillionersavtale med Red Bull, som ennå ikke er underskrevet. Men hva gjør vel det, så lenge norsk skisport kan bli assosiert med noe hele befolkningen kan like: melk, olje, fisk, bank og våpen.