Rodeo

Lekkert lydbilde hever en av høstens mest omtalte debuter.

Vidar Vang har stoff i seg til å bli en norsk Ryan Adams. Med «Rodeo» plasserer 25-åringen fra Bjerkvik seg et sted mellom Adams' gamle band Whiskeytowns alternative heartlandrock (på «Under Six Strings» er han Ryan Adams opp av dage) og den dunkle musiseringen til sine venner i Madrugada (åpningssporet «Locomotion» ).

«Rodeo» er en lovende debut på flere plan, men det er først og fremst lydbildet som sprøyter personlighet og egenart inn i plata.

I hendene på en annen produsent - eller et annet stort norsk selskap for den saks skyld - kunne Vidar Vang fort framstått med et pent, pyntelig og glanset singer/songwriter-uttrykk. Under Cato «Salsa» Thomassen og Steve Wolds analoge oppsyn er resultatet i stedet blitt et uflidd og hendelsesrikt sound som i all sin detaljrikdom og oppfinnsomme glød gjør «Rodeo» til en svært tiltalende lytteropplevelse.

Slik blir også Vidar Vangs referansetunge americanarock og litt identitetsløse, skoleflinke låthåndverk mye mer interessant å lytte til.