Rødfis fra Bergen

I forrige uke gikk professor i sammenliknende politikk Frank Aarebrot ut i Dag og Tid og advarte mot dannelsen av et eget Vestlandsparti. Årsaken til utspillet var at Bergen Arbeiderblad (BA) har hatt en serie artikler der de har undersøkt hvor medlemmene i regjeringsapparatet kommer fra. Bergenseren Aarebrot har også rota rundt i det bergenske folkedypet og funnet ut at nå er det nok. Vestlandet må få både mer penger tilbake fra sentraladministrasjonen i Oslo, og flere folk representert der. Hvis ikke smeller det. Man kan selvfølgelig innvende at det er langt mer interessant å finne de riktige personene med de riktige kvalifikasjonene enn at de må være fra Bergen, men det er tydeligvis sånn at Norge må ha sin egen kvoteringspolitikk for bergensere. De er så smålåtne stakkars at de aldri blir sett eller hørt.

BA slår fast med bergensk treffsikkerhet at bare fem av 22 personer i regjeringsapparatet er fra Vestlandet. Det går skeis fra begynnelsen. BA har bl.a. oversett forskningsminister Tora Aasland. Av 19 (ikke 22 som BA påstår) statsråder per i dag er seks fra Vestlandet. Vestlandet er faktisk overrepresentert i regjeringen hvis vi utelukkende teller statsråder. De tre vestlandsfylkene med ca. 20 prosent av landets innbyggere har altså nesten 30 prosent av statsrådene. Sogn og Fjordane har med rundt to prosent av befolkningen hele tre statsråder og nesten 20 prosent av statsrådene. Problemet for Aarebrot og BA er at det bare er en fattig bergensk statsråd. Vi her på Østlandet foreslår at Bergen bytter en med Sogn og Fjordane.

Det Vestlandet Aarebrot truer med finnes bare i hans eget hode. Alle regionale forsøk på å etablere Vestlandet har gått i dass. Verken Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane har noen gang klart å finne en egen felles vestlandsplattform. En av hovedårsakene til at kommunalminister og rogalending Magnhild M. Kleppa nylig avlyste den varslede regionreformen var at ingen av fylkene klarte å bli enige. Mye fordi Bergen ikke anerkjenner Stavanger, og insisterer på å være det gylne sentrum i denne nye Vestlandsregionen. Strengt tatt finnes Vestlandet bare som ide hver gang noen i Bergen skal slå seg på brystet på vegne av noen andre enn seg selv. I praksis ser Bergen på de andre fylkene som lydriker som egentlig ligger under byen og nærmest eksisterer for å tjene Bergen.

Alle vellykkede regionaliseringsprosesser må ha økonomiske drivere. Bergen har ingen. Det som kjennetegner Bergens næringsliv er først og fremst at byen er en filialby der hovedkontorene ligger i Stavanger og Osloregionen. Skal liksom filialene løsrive seg fra moderselskapene også da? På Vestlandet er det bare Sparebanken Vest som finansierer tullete forsøk på regional samling, der erkebergensere av begge kjønn drømmer om å gjenreise Gulatinget. Sparebanken Vests intensjon er heller ikke regional separatisme. De vil skape seg selv som tydelig merkevare for at alle vestlendinger over hele verden skal velge dem når de skal putte sparepengene sine i banken.

Aarebrot sier med bergensk beskjedenhet at 70 prosent av den norske nasjonalformuen blir skapt i kystregionen på Vestlandet. Ikke vet jeg hvordan Aarebrot har kommet fram til dette tallet. Det vet antageligvis ikke Aarebrot selv heller. Men uansett hvordan han har regnet blir det feil. Verdiskapning kan selvfølgelig regnes i form av BNP, og hvis du fordeler BNP per fylke er Hordaland langt bak, med Oslo foran Akershus og Rogaland. Kanskje tror Aarebrot at all oljen i Nordsjøen egentlig tilhører Bergen, selv om bergenserne ikke engang har noen lillefinger med i anstrengelsene på å hente opp oljen/gassen. Ta Ormen Lange. For å hente opp gassen der må det avansert undervannsteknologi til. Den finnes på Østlandet. 90 prosent av verdens undervannsteknologi produseres på strekningen Oslo – Kongsberg; populært kalt hele verdens Subsea Valley. Vi andre i Norge skal prise herren for at Bergen ikke ble oljehovedstad på 70-tallet.

Jeg håper inderlig det kommer et eget Vestlandsparti. Den bergenske sutringa er så plagsom og anmasende at handling må følge ord snart. Et slikt parti vil bli like kraftfullt som Kystpartiet eller Aunepartiet i Finnmark. Det Vestlandet trenger er et regionalt parti som kan samle alle bygdetullingene. Antageligvis ville det gått i oppløsning allerede ved stiftelsen fordi alle begynte å skråle i munnen på hverandre om sin egen fortreffelighet.

Det er også noe ekkelt i Aarebrots argumentasjon når han sier at det alltid er de rikeste regionene som vil løsrive seg fra nasjonen. De aller fleste regionale partiene i Europa er på ytterste høyrefløy i politikken. Aarebrot trekker bl.a. fram Nord-Italia og Umberto Bossi i Liga Nord. Bossi satt i samme regjering som nyfascistene i Italia og var berømt for sine angrep på Sør-Italia. Han påsto bl.a. at fattigdommen var deres egen feil fordi de er late. Bergen vil altså konfiskere oljen og gassen i Nordsjøen og følge i Bossis fotspor og løsrive seg fra de mer fattige regionene i Norge, slik som Innlandet og Nord-Norge. Er du egentlig klar over hvilke politiske signaler du sender ut, Aarebrot?

Det eneste Bergen er best på er syting. Det er snart 200 hundre år siden Bergen var Norges største by. Det glemmer bergenserne aldri. Hvorfor det er så mye å skryte av at rundt 1000 tyskere kolonialiserte byen i flere hundre år og ble straffet hardt hvis de omgikk bergenserne og nektet bergenserne adgang til Brygga – det vet bare bergenserne. Da Stavanger ble oljehovedstaden på 70-tallet, knakk ryggraden til Bergen. Siden den gang er det bare syting som har kommer over fjellene. Lær heller av Stavanger. De er heller ikke overbegeistret over «halvsvenskene» på Østlandet, men deres løsning er langt mer konstruktiv. De har snudd ryggen til hovedstaden og vendt seg mot verden der ute. Bergen har bare vendt seg mot sin egen navle, og forsvunnet inn i den.

«Det koker på Vestlandet», advarer Frank Aarebrot. Det må i tilfelle være at silda endelig er kommet tilbake etter mange magre år.