Rødgrønn avmakt

SV henter sine stemmer hos de uproduktive ved å love massive overføringer, Arbeiderpartiet råtner på rot og Senterpartiet kan aldri bli annet enn et særinteresseparti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STORTINGSVALGET 2005 blir det minst viktige valget som er avholdt i Norge. Valget står mellom de rødgrønne som vil skru tiden tilbake til 1981, før Høyrebølge, globalisering og liberalisering nedmonterte Ola Dunks sosialdemokratiske himmelseng. På den andre siden står de brungulegrønneblå som nedmonterer selve det politiske systemet etter ordre fra det tohodete trollet Gud og avguden Mammon. Årsaken til vår politiske misère her til lands ligger i splittelsen av Arbeiderpartiet. Helt siden Orienteringskretsen ble kjibba ut av Haakon Lies Arbeiderparti og motvillig stiftet SF i 1961 har de radikale sviktet det som er deres viktigste oppgave: Å utvikle et stadig mer avansert samfunn i pakt med utviklingen av produktivkreftene. SV har hele denne tiden konsekvent oppholdt seg på loftet av det norske hus og avholdt studiesirkler om sjølberging og mesterskap i å kaste mest mulig penger etter svake grupper. Kjelleren eller basis, er bare et sted de truer ungene sine med hvis de ikke oppfører seg pent.

DET BEGYNTE BRA med den norske radikalismen. I 1958 trykket Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som professor Edgar B. Schieldrop holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en «viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning». Som ingeniør var Schieldrop opptatt av det muliges kunst. Han skrev: «I dag må signalet lyde som i Napoleons dager: Dristighet, dristighet og atter dristighet. Realisten i dag må være en fantast! For en virkelig realist i vårt århundre er bare den som i sine vyer kan svinge seg opp på høyde med tidens mulighet». Schieldrop ville utarbeide en «realitetens eventyrbok» som han ville henge opp for verden, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer