OND RØDHETTE: I det klassiske eventyret om Rødhette og ulven ender det på tragisk vis for ulven i eventyrsamlingen «Fairy Tales for the Disillusioned». Ilustrasjon: Shutterstock
OND RØDHETTE: I det klassiske eventyret om Rødhette og ulven ender det på tragisk vis for ulven i eventyrsamlingen «Fairy Tales for the Disillusioned». Ilustrasjon: ShutterstockVis mer

Forstyrrende eventyr fra Baudelaire

Rødhette lurer ulven til å kvele bestemora og Askepott er masochist

I eventyr som tidligere ikke har vært kjent for et stort publikum ender ikke nødvendigvis Tornerose og Askepott opp med å leve lykkelig alle sine dager. 

(Dagbladet): I de kjente klassiske favoritteventyrene som vi kjenner dem handler det ofte om uskyldige prinsesser som blir reddet av prinser og lever lykkelig alle sine dager.

I Fairy Tales for the Disillusioned er 36 fortellinger blitt samlet fra 1800-tallets franske dekadente forfattere som Charles Baudelaire og Anatole France Guillaume Apollinaire. Ifølge The Guardian har flere av dem har aldri blitt oversatt til engelske tidligere.

Ondskapsfull rødhette

Fortellingene er gjensyn med de kjente og kjære eventyrene, men her kommer de med en ondskapsfull tvist, som i fortellingen om Rødhette som lurer ulven til å kvele hennes bestemor. Ulven blir arrestert for å være anarkist, mens Rødhette stikker av med arven etter bestemoren.

En av fortellingene, som tidligere ikke er blitt oversatt til engelsk, er Claud Cahun's versjon av Askepott, «Cinderella, the Humble and Haughty Child», som ble skrevet rundt 1925.

Her binder Askepott føttene sine for at de skal være små og hun elsker følelsen av torturen det gir. Hun elsker også å bli plaget av sine ondskapsfulle stesøstre. Prinsen i Askepott-fortellingen er sykelig opptatt av sko og vil gjerne bli tråkket på med høye hæler.

Eventyrene i samlingen utfordrer tanker om kjønn og målet for den kvinnelige heltinnen er ikke nødvendigvis å gifte seg.

Androgyne karakterer får også plass, som i Renée Viviens eventyr om «Prince Charming», hvor det viser det seg at denne prinsen egentlig er en kvinne. I Catulle Mendès' «An Unsuitable Guest» synes prinsen det er morsommere å plukke blomster enn å slåss og drepe.

Dyrket det perverse og dunkle

Ifølge Store norske leksikon dyrket de franske, dekadente forfatterne i 1880 årene det eksentriske og raffinerte, ofte også det syke og dunkle. De foraktet demokrati og fremskritt og svermet ofte for middelalderen.

Ifølge forlaget Princeton University Press, som gir ut samlingen, Fairy Tales for the Disillusioned, reflekterer de forstyrrende fortellingene bekymringene og fascinasjonen over datidens sosiale og kulturelle forandringer.

Ifølge redaktørene for boka ble hundrevis av fortellinger med perverse og desilusjonerte perspektiver publisert i Frankrike mellom 1870 og 1914. Fortellingene var beregnet på et voksent publikum.

Kritikk av overdådighet

Ifølge Store norske leksikon var Charles Baudelaire, Paul Verlaine og Oscar Wilde blant de fremtredende forfatterne på denne tiden med sin forakt for borgerlige konvensjoner. De knyttet forfall til overforfinelse eller overdådighet.

I Charles Baudelaires dikt møter man ofte storbymennesket med spaltet sinn. Diktene kretser rundt det morbide og makabre, men streber samtidig mot det skjønne og fullkomne.