Rødhettene og ulven

Mange i Senterpartiet er kritiske SVs grønne eventyr. Høyrekreftene haler og drar, skriver Anne Marte Blindheim.

DRAS I ULIKE RETNINGER: Mange i Sp er lei av det rødgrønne samarbeidet. Olje- og energiminister Ola Borten Moe legger seg stadig ut med SV, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
Foto: Holm Morten / SCANPIX
DRAS I ULIKE RETNINGER: Mange i Sp er lei av det rødgrønne samarbeidet. Olje- og energiminister Ola Borten Moe legger seg stadig ut med SV, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Foto: Holm Morten / SCANPIXVis mer

I dag legger Senterpartiets programkomité fram forslaget til nytt program for neste stortingsperiode. De er kritiske til rødhetter og ulv og fristes av svart gull og glisne skoger. De rødgrønne partiene går til valg på nytt rødgrønt samarbeid, men alle har en plan B der de forbereder seg til et annet liv.

Slik er det også i Sp. Mange der er lei av det rødgrønne samarbeidet, og særlig av SV. Olje- og energiminister Ola Borten Moe og Senterungdommens leder, Sandra Borch, er tydeligst. Borch mener SV er for røde, for sosialistiske, og bytter dem gjerne ut med KrF og et sentrum-Ap-samarbeid. Ola Borten Moe er god venn med KrF-leder Knut Arild Hareide og har lenge ønsket å jobbe med de gule. Hobbyen hans er å erte SV. Han har rakket ned på «SV-staten». Han har hyllet Statoils oljesandprosjekt i Canada. Han har utelukket å bremse oljeutvinningen av hensyn til klima og vil bore nesten til Nordpolen. Utspillene har fått miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å klapse hardt tilbake. Også statsminister Jens Stoltenberg har måttet rykke ut og roe gemyttene når Ola Borten Moe har vært ubehagelig spissformulert.

Senterpartiet er lite, men klarer å gjøre seg interessant. De viktigste forslagene til nytt program er mye omtalt allerede. Her kan det ligge an til en flukt med sjumilssteg vekk fra SV, mot høyre, samtidig som partiet plasserer seg i et helt eget kosmos. Nyhetene dannet en tretrinnsrakett. Først gikk programkomiteens leder Trygve Slagsvold Vedum ut og sa at det blir ny diskusjon om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Så meldte han at partiet vil hogge i Oslomarka for å løse boligutfordringene. Den tredje nyheten smalt hardest: Senterpartiet vil skyte all ulv i hele Norge.

«Markagrensa er hellig», har Høyre-ordfører Fabian Stang sagt. Slik er det for mange Oslo-folk. SVs stolthet Markaloven, som skal hindre nye, store boligområder i marka, er bare tre år gammel. Men i debatten om boligsituasjonen i Oslo, har flere tatt til orde for å flytte grensene. Nå rykker Senterpartiet tilbake til start. Dersom situasjonen skulle tilspisse seg, vil Senterpartiet alltid velge å hogge ned skog framfor å bygge ned dyrket mark.

Ulveforslaget er brutalt. Argumentene for å utrydde ulven fra Norge, er ikke overbevisende. Det er konflikter mellom mennesker og ulv noen steder. Det må man ta på alvor. Men dette forslaget bikker over til det useriøse. Ulven hører til i Norge. Den er det av de store rovdyrene som tar færrest husdyr. Det er 200 år siden sist et menneske ble drept av ulv her i landet. Og bestanden er, som følge av jakt, svært lav. Det farligste med ulven er frykten selv, og kriminaliteten den medfører. Rovdata, som overvåker ulvebestanden i Norge, mistenker omfattende illegal ulvejakt blant annet med gift. Forslaget er populistisk og vil aldri bli gjeldende politikk. Senterpartiet kan vinne noen velgere, men ikke debatten. Det er ikke mer enn et år siden Stortingets rovviltforlik.

Det mest avgjørende for hvor på den politiske skalaen Sp vil befinne seg i framtida, er resultatet av debatten om oljeboring. Så langt i oljealderen har Sp tilhørt den grønne sida. I gjeldende partiprogram vil partiet vri petroleumsaktiviteten over til satsing på fornybar energi og spare på ressurser framfor å spare i verdipapirer. Det er ikke overraskende at diskusjonen kommer. Mange senterpartifolk, særlig i Troms- og trønderbataljonen, ønsker en konsekvensutredning i nord. Fordi partiet er splittet i saken, har Senterpartiet hele tida presisert at det er i inneværende stortingsperiode det er uaktuelt med konsekvensutredning. Hva som skal skje etter 2013, er åpent.

Dersom Sp skifter standpunkt i oljesaken, mister Senterparti-kløveren all grønnfarge. Et slikt linjeskifte vil medføre en lederdebatt. Liv Signe Navarsete anslås å ha minst et par år igjen som partileder. De fleste Sp-ledere har sittet i seks—sju år. Men sentrale Sp-kilder tror ikke på noe olje-ja fra Sp-landsmøtet i 2013. De tror ikke partiet vil skifte verken side, farge eller leder med det første. Høyrekreftene i Sp haler og drar, men er trolig ikke sterke nok. Dermed er det heller ikke klart for kamp mellom de potensielle arvingene, Ola Borten Moe, Marit Arnstad og Trygve Slagsvold Vedum, riktig ennå.

Følg oss på Twitter