Rodney Crowell

Crowell formidler sin brutalt personlige versjon av den amerikanske drømmen.

Rodney Crowell hever seg over musikalske sjangrer. «Jeg er en amerikansk sanger/låtskriver. Dette er historien om hva som formet meg,» uttaler han om sin første plate på seks år. Han har aldri følt seg hjemme i det strømlinjeformede countrymiljøet i Nashville, og «The Houston Kid» er det beste eksemplet på at han har gjort et riktig valg - om ikke kommersielt.

Crowell har alltid gitt av seg selv, og «Life Is Messy» (1992) tok utgangspunkt i skilsmissen fra Rosanne Cash. Her er låter om å bli innhentet av fortida, om røtter, oppveksten i Texas og vold i hjemmet. Crowell tegner små bilder av folk fra enkle kår, av aidssyke og av småkriminelle, og han er en mesterlig forteller. Han er «The Houston Kid», og dette er hans musikalske selvbiografi - tidvis hensynsløst utleverende.

Johnny Cash dukker for øvrig opp på Crowells ode til sin gamle svigerfar, den geniale «I Walk The Line (Revisited)». Med seg har han ellers et lag anført av Steuart Smith (div. strenger, munnspill m.m.) og Michael Rhodes (bass), som han også spiller med i bandet Cicadas. De rammer på utmerket vis inn Crowells råskårne versjon av den amerikanske drømmen - til plata kulminerer i en hyllest til håpet, i «I Know Love Is All I Need».

Øyvind Rønning

SELVBIOGRAFISK: Rodney Crowell synger bl.a. om oppveksten i Texas på «The Houston Kid». Foto: SCANPIXANM>cdRodney Crowell

«The Houston Kid»

(Sugar Hill/Playground)

Crowell formidler sin brutalt personlige versjon av den amerikanske drømmen.

Rodney Crowell hever seg over musikalske sjangrer. «Jeg er en amerikansk sanger/låtskriver. Dette er historien om hva som formet meg,» uttaler han om sin første plate på seks år. Han har aldri følt seg hjemme i det strømlinjeformede countrymiljøet i Nashville, og «The Houston Kid» er det beste eksemplet på at han har gjort et riktig valg - om ikke kommersielt.

Crowell har alltid gitt av seg selv, og «Life Is Messy» (1992) tok utgangspunkt i skilsmissen fra Rosanne Cash. Her er låter om å bli innhentet av fortida, om røtter, oppveksten i Texas og vold i hjemmet. Crowell tegner små bilder av folk fra enkle kår, av aidssyke og av småkriminelle, og han er en mesterlig forteller. Han er «The Houston Kid», og dette er hans musikalske selvbiografi - tidvis hensynsløst utleverende.

Johnny Cash dukker for øvrig opp på Crowells ode til sin gamle svigerfar, den geniale «I Walk The Line (Revisited)». Med seg har han ellers et lag anført av Steuart Smith (div. strenger, munnspill m.m.) og Michael Rhodes (bass), som han også spiller med i bandet Cicadas. De rammer på utmerket vis inn Crowells råskårne versjon av den amerikanske drømmen - til plata kulminerer i en hyllest til håpet, i «I Know Love Is All I Need».