MISFORSTÅTT: Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
MISFORSTÅTT: Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Røe Isaksen skaper et kunstig skille

Ministeren må ha misforstått kronikken min.

Meninger

Torbjørn Røe Isaksen svarer i Dagbladet 20.5 på min kronikk «Hvem er skolen til for?». Røe Isaksen skriver innledningsvis: «Han (Stien-Leenderts) mener lærerens viktigste jobb er å se eleven og bygge relasjoner. Jeg (Røe Isaksen) er enig, men vil føye til et avgjørende poeng: For at eleven skal lære.»

Gjennom utsagnet «føye til et avgjørende poeng. For at eleven skal lære», konstruerer kunnskapsministeren en motsetning mellom oss, som om ikke jeg også er opptatt av at eleven skal lære.

Jeg skriver til slutt i kronikken: «Kunnskap og relasjoner går - som kjent - hånd i hånd. Jeg, læreren, kan min matte og norsk, men jeg vet at for å få deg med, må jeg bry meg om deg....». «Sammen skal vi, du og jeg, gå i lære...». «Slik håper jeg at du opplever at skolen er til for deg i ditt liv, og at det ikke er du - med ditt liv - som er til for skolen.»

Han gjør seg skyldig i en åpenbar misforståelse av mitt anliggende; eller er det en tilsiktet usaklighet fra hans side? Han forbigår - bevisst eller ubevisst - det som er selve hovedpoenget i min kronikk, nemlig balansen mellom det å lære og det å bygge relasjoner.

Han gjør det til sitt poeng selv om jeg i min kronikk mer enn nok tydeliggjør at det selvsagt dreier seg om begge deler. I min lærergjerning går kunnskapsformidling og relasjonsbygging hånd i hånd - i hver eneste skoletime.

I kronikken skriver jeg: «Veien til læring - virkelig god læring - ligger i relasjonen.» Det er litt leit å registrere at kunnskapsministeren ikke får med seg mitt dialektiske hovedpoeng: at læring alltid er mediert og interaktiv, altså et samspill mellom lærer og elev - en relasjon. Som lærer er jeg i én og samme person både kunnskapsformidler og relasjonsbygger.

Når jeg i kronikken så sterkt understreker viktigheten av å se den enkelte elev, så er det fordi han eller hun er et formål og mål i seg selv. Dette barnets beste og menneskeverd (jf. Grunnlovens § 104) er jeg som lærer satt til å ivareta.

Alle andre verdier, formål og mål i skolen må underordnes dette. All balansert målstyring må ha dette perspektivet: barnets beste og menneskeverd. Med utgangspunkt i dette, som eneste formål og mål i seg selv, kan læringen starte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.