Rogers revansje

15 år etter forrige Europa-turné og 10 år etter sitt siste soloalbum gjør Roger Waters et forunderlig comeback. I sitt snart Oslo-klare show flyter han kun på gamle bragder, men han gjør det med troverdighet og innlevelse.

LISBOA (Dagbladet): Roger Waters' «In The Flesh»-show er en drømmekveld for alle som har et forhold til Pink Floyd. 19 år etter at han gikk av som Floyd-leder, tar Waters (57) revansje. Han byr på hele sin bombastiske kunstrockvisjon, med alle dens operatiske og tematiske nyanser. Med seg har han et band og kvadrofonisk lydanlegg som yter arven etter Pink Floyd full rettferdighet.

Roger Waters har nå levd lenger på utsida av Pink Floyd enn han i sin tid levde på innsida av det progressive rockmonsteret. Like fullt har han på sett og vis aldri kommet videre etter at hans Floyd-epoke endte med «The Final Cut» i '83, og påfølgende rettssak da David Gilmour, Nick Mason og Rick Wright ville fortsette under PF-navnet noen år seinere. Han tapte den kampen, på samme måte som hele solokarrieren hans har vært en skuffelse. Etter at både «The Pros And Cons Of Hitch Hiking» (1984), «Radio K.A.O.S.» (1987) og «Amused To Death» (1992) ble kunstneriske og salgsmessige skuffelser, har han tilsynelatende gitt opp å lage ny musikk.

Mektig

At han nå tyr til det opplagte og tilsynelatende lettvinte - turnere med Pink Floyd-materiale mens Gilmour og co. later til å være i permanent konsertdvale - kan derfor virke lettere patetisk.

Men det gikk ikke mange minutter i Lisboas storstue før man skjønte at dette ville bli alt annet enn patetisk. Han åpner med en lang passasje fra «The Wall». «In The Flesh», «Another Brick In The Wall» og «Mother» følges av original vegganimasjon og stemmer, helikopterlyder og hundeglam som slynger ut av 360-graders-lydanlegget. Waters og hans timannsband skaper et uhyre mektig lydbilde. Det låter like autoritært som innholdet i Waters' skrekkvisjon, og det føles mer som en forestilling enn en konsert. Via «Southampton Dock» glir det over i «Pigs On The Wing» og «Dogs» fra «Animals». I den 20 minutter lange «Dogs» får Waters' gitarister, Snowy White og Claptons faste mann, Andy Fairweather-Low, vist seg fram. Deres doble gitarløp er fullkomne, med gjenklang av Whites gamle gruppe Thin Lizzy.

Nostalgi...

Deretter blir det et overraskende hopp over til virkelig gamle dager, «Set The Controls For The Heart Of The Sun» fra 1968-albumet «A Saucerful Of Secrets». Det er et nydelig lite psykedelisk innslag, før bandet beveger seg inn i «Shine On You Crazy Diamond, Parts 1- 5».18 000 mennesker nærmer seg taket idet de hjelper Waters' tre korister på det uslitelige referenget. Deretter spiller de seg gjennom hele «Wish You Were Here»-albumet, med unntak av «Have A Cigar». Og for første gang vises hele Gerald Scarfes 30 år gamle «Welcome To The Machine»-animasjon.

Etter pausen - lydeffektene kverner gjennom arenaen også i pausen - vier Waters mer tid til solomateriale, men det blir også rikelig plass til Floyd-hits som «Breathe (In The Air)», «Time», «Money», «Brain Damage» og «Eclipse». «Comfortably Numb» kommer som første ekstranummer.»

Roger Waters har ikke bare rettmessig krav på å framføre Pink Floyd-materialet. Med sin nye turné yter han også materialet full rettferdighet. Hans sprukne stemme fører også til en intimitet i showet. 30 år etter «Dark Side Of The Moon» gir han disse gamle sangene en nerve. Og når sant skal sies: man finner ikke mange andre musikere som utnytter storhallformatet på en så skikkelig måte som det Roger Waters gjør med «In The Flesh»-showet. Dere 8500 som har sikret dere billetter til Waters-konserten i Oslo Spektrum, kan glede dere stort til 24. mai.

KOMMER SNART: Roger Waters kommer til Oslo Spektrum 24. mai. De som har sikret seg billetter kan glede seg. Her er han fotografert under en konsert i Libanon tidligere i vår.