TURNÉ: En Roger Waters i storform innledet for noen dager siden en lang turné i USA og Canada. Vi må foreløpig nøye oss med albumet «Is This The Life We Really Want?», som lanseres fredag 2. juni. Foto: Shane Keyser / AP / NTB Scanpix
TURNÉ: En Roger Waters i storform innledet for noen dager siden en lang turné i USA og Canada. Vi må foreløpig nøye oss med albumet «Is This The Life We Really Want?», som lanseres fredag 2. juni. Foto: Shane Keyser / AP / NTB ScanpixVis mer

Anmeldelse: Roger Waters - «Is This The Life We Really Want?»

Rogers Waters' triumf - 25 år etter forrige album

50 år etter Pink Floyd-debuten gir gamlesjefen ut sitt beste soloalbum.

ALBUM: Det er i år 50 år siden Pink Floyd albumdebuterte. Live spiller Roger Waters (73) fortsatt bandets låter, ganske enkelt fordi han skrev mange av dem. Men han har ikke gitt ut et studioalbum på 25 år. Han lagde riktignok et operaalbum i 2005, men har altså litt å «ta igjen». Hvorfor har det tatt så lang tid?

Is This The Life We Really Want?

Roger Waters

5 1 6
Plateselskap:

Columbia / Sony Music

«Noe helt for seg sjøl!»
Se alle anmeldelser

Det er ikke så viktig. Desto mer interessant er det å høre ham i så bra form etter så mange år!

«Nesten» Pink Floyd

Det kunne forsåvidt langt på vei vært et Pink Floyd-album, dette, hvis det ikke hadde vært for at det aldri kommer til å bli noe Pink Floyd igjen - med Roger Waters på laget. Siste gang var i det godes tjeneste, under «Live 8»-konserten i 2005. Jeg husker fortsatt hvor jeg var da det skjedde.

Nådde ikke opp

Samtidig er det bare å innrømme, Rogers Waters klarte aldri å kopiere suksessen fra Pink Floyd som soloartist, sjøl om både debuten «The Pros And Cons Of Hitch Hiking» (1984) og «Amused To Death» (1992) har mye for seg.

Før nå.

«Is This The Life We Really Want?» er spilt inn over en periode på sju år og er akkurat så konseptpreget, teatralsk og dramatisk som forventet, med samplinger i form av stemmer, måkeskrik, folkemengder og andre lydbilder.

Det hører liksom med på et Waters-album.

Mumling

Det starter med dunkel mumling som blir tydeligere etter hvert i «When We Were Young» («Our parents made us who we are. Or was it God? Who gives a fuck?») og glir over i «Deja Vu», som er et ekko av gammel Pink Floyd, bandet Waters forlot etter albumet «The Final Cut» i 1983. Tonen er satt.

Politisk

«Is This The Life We Really Want?» er et politisk album, særlig med spark til Donald Trump. Det er vanskelig å tenke seg at linja «Picture a leader with no fucking brains» fra albumets høydepunkt, «Picture That», er myntet på noen andre enn ham.

Og det er også tydelig at «The Life We Really Want» for briten Waters ikke er et liv med Trump, som får innlede låta med sin vanlige dusteprat om hvor bra alt er. «Det er ikke noe kaos», rekker han å si før Waters resolutt trykker på av-knappen.

Radiohead-produsenten

Han har gode støttespillere også, selvfølgelig har han det. Produsent Nigel Godrich (keyboards/gitar/lycollager/arrangør) er ingen hvem som helst, men mest kjent for å produsere Radiohead og Thom Yorke siden «OK Computer» i 1997. Og Beck, Paul McCartney og Travis, med flere.

Mer overraskende er det kanskje at han har med seg «hippiemusikeren» Jonathan Wilson, en av fire/fem som trakterer gitar og keyboards. Sjøl spiller Waters akustisk gitar og bass - i tillegg til å synge.

«Dark Side of The Moon»

Waters er i disse dager i gang med turneen «Us + Them» i USA og Canada. Den varer ut oktober, og dessverre er det ingen Europa-datoer så langt.

Men det er lov å drømme. Ett av mine absolutte konserthøydepunkter er hans framføring av «Dark Side Of The Moon» - og høydepunkter fra Pink Floyd-katalogen - i Bergen for ganske nøyaktig ti år siden. Suksessen ble gjentatt på Norwegian Wood i Oslo, men det gedigne laser- og lysshowet kom mer til sin rett inne i Vestlandshallen.

Med «The Wall» i bakhodet, staffasje er ikke uviktig i Waters-universet!