I ettertid kan forandringene dokumenteres: Henry Valen og Daniel Katz utga boka «Political parties in Norway», som summerte resultatene av en undersøkelse av norske borgeres valghandlinger og motiver, og Stein Rokkan publiserte artikkelen «Numerisk demokrati og korporativ pluralisme: To beslutningskanaler i norsk politikk».

Ingen som etter dette skulle analysere norsk politikk kom unna de referanserammer som de to publikasjonene skisserte. De endret grunnskjemaene for hvordan landets politiske landskap var, basert på harde data og mengdevis av tabeller.

I tillegg ga de to publikasjonene oss et nytt vokabular som skulle bli allemannseie i åra som fulgte: Den seinere folkekjære og TV-eksponerte professor Henry Valen snakket uavbrutt om «høyre-venstre-aksen» som partiene fordelte seg langs, vi fikk høre om «krysspress» som førte til at velgere som ble påvirket både fra høyre og fra venstre, valgte å stemme på de ideologisk diffuse sentrumspartiene.