Rollemodell - hvorfor det?

«Hadde Hanne Wilhelmsen vært en venn av meg, ville jeg bedt dama om å skjerpe seg på flekken.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Fiksjonslitteratur kan være så mangt. Så har den da også hatt forskjellige funksjoner gjennom tidene. I flere historiske perioder har litteraturen - i tillegg til å representere underholdning, avkobling, erkjennelsesutvidelse, kunnskap, utfordring og nytelse - også hatt en eksplisitt ideologisk funksjon. Klarest har denne siste rollen vært rendyrket i kommunistiske og nazistiske regimer. Der har kunsten hatt én oppgave - den samfunnsbevarende og ideologisk heroiserende. Helten representerer de gode verdier. Det være seg den unge arbeider som oppildner folket til kamp mot kapitalismen og sammen med kone og kamerater står seirende tilbake på barrikadene på siste side, eller den ariske frontkjemper som risikerer livet i blodig bekjempelse av bolsjeviker og den jødiske verdenskonspirasjonen.

En slik oppfatning av litteratur og annen kunst ser vi sjeldnere nå til dags. I alle fall i vår del av verden. Selv 70-tallet er lenger enn tre tiår unna i den samtidige litteraturdebatten. Litteraturforståelsen i et nytt årtusen spriker i mange retninger, heldigvis. Man skriver og leser ut fra befriende forskjellige posisjoner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer