Roller i byplanleggingen

BYRÅD FOR BYUTVIKLING

Grete Horntvedt kommenterer 10.2. min kronikk «Makt og avmakt i bybyggingen» (28.01.) ved å skissere hvordan politikerne lar fagfolkene avgi sin faglige innstilling om hvordan byen skal utvikles, for deretter selv å treffe avgjørelsene, noen ganger med «en annen konklusjon enn fagetaten». Men alle blir hørt, forsikrer Horntvedt. Demokratiet fungerer. Blant annet tar politikerne imot deputasjoner, drar på befaringer og følger friske debatter i pressen. Og nå vil hun også ta i bruk forhåndskonferanser, workshops og såkalte «charetter» på et tidlig tidspunkt i planleggingen.

Alt dette er i tråd med parlamentarismens edle prinsipper, men Horntvedt unngår å drøfte min kronikks hovedanliggende, nemlig det tabubelagte faktum at Oslos utvikling styres av kapitalkreftene på det frie markedets premisser. Grunneierne og utbyggerne har en makt som ikke blir utredet og diskutert i offentligheten, den såkalte brukermedvirkningen er et spillfekteri og byplanleggerne blir vingeklippet av de politiske regimene i Regjeringsbygget og Rådhuset. Det var denne skjulte makten jeg ville ha belyst, blant annet fordi byplankunsten er i ferd med å havne på historiens skraphaug. Nå skal byrådet avgjøre om hovedstaden skal bebygges med skyskrapere, deretter vil bystyret behandle forslaget.

Få saker er mer avgjørende for Oslos framtid, og arkitektstanden og opinionen er dypt splittet når det gjelder høyhusplanen. Men sterke økonomiske krefter står bak de himmelstrebende prosjektene. Og mitt spørsmål til byråd Grete Horntvedt - som innrømmer at vi trenger «en politisk og verdimessig visjon for hvorledes byen skal se ut og utvikle seg», er dette: Kommer politikerne til å vedta utbyggingen av et Skyskraper-Oslo uten først å ha definert en slik verdiforanket byplanvisjon?