Debattklima

Rolness av Facebook

Kanskje var det Fritt ords Knut Olav Åmås som åpnet Pandoras eske. Opp kom det polemiske troll.

AKADEMISK BØLLE?: For Rolness er det tydeligvis en lek å være djevelens advokat. Havner man som ung forsker eller debattant, som objekt i hans kommentarfelt kan man bli skadet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
AKADEMISK BØLLE?: For Rolness er det tydeligvis en lek å være djevelens advokat. Havner man som ung forsker eller debattant, som objekt i hans kommentarfelt kan man bli skadet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer
Meninger

Jeg husker da debattsidene var dannede og debattantene forsøkte å komme fram til bedre forståelse av et fenomen eller en politisk sak. Kanskje var mediene feige og servile. Så kom Knut Olav Åmås som kultur- og debattredaktør i Aftenposten og fikk opp temperaturen i norsk debatt. Nå domineres debattene av skyttergraver og polemikk. Med den akademiske bølla Kjetil Rolness som dommer.

Som statsansatt forsker har jeg sett det som en plikt å informere om mine funn. Jeg stiller opp når journalister ringer og spør. Jeg skriver også kronikker og kommentarer for å informere om mine funn, eller fordi jeg har en mening og vil belyse den offentlig.

Men det er en vanskelig øvelse og en prøvelse. Det er svært mange dyktige journalister, og det er sjelden man blir utsatt for direkte sitatjakt, men verken de eller desk liker forbehold. De liker ikke å snakke om utvalg eller funnenes begrensninger. Og redaksjonen forbeholder seg retten til å skrive overskrifter selv. Resultatet kan være at det kommer galt ut. Mange forskere vil ikke stille opp i media av slike erfaringer, særlig om man holder på med et tema som er politisert i offentligheten.

Et eksempel: Jeg forsket på mat og kvinner, og skrev om kvinners makt i hjemmet til Maktutredningen. Jeg havnet på forsiden i Dagbladet med «Vil nekte kvinner abort» med bilde av meg og min datter, fordi jeg problematiserte mannens forhold til abort og stilte spørsmålet om mannen kanskje bør være part i abortloven. Sånt er ubehagelig, men jeg tar for gitt at folk som er interesserte i innsikt, og andre forskere innenfor mitt felt, ikke tar utgangspunkt i krigstyper, men leser hva jeg skriver vitenskapelig for å sette seg inn i saken.

Åmås ville ha mer fart i debattene, og fikk det. Han hentet spissformulerte skribenter. Debattene ble morsommere, men ble de mer innsiktsfulle?

Han hadde kanskje ikke regnet med Facebook (Fb) og kommentarfeltene. Der trumfer form og posisjon over innhold. Der lever polemikken sitt eget liv og motdebattanter latterliggjøres. Overskrifter og løsrevne sitatbiter blir brukt som argumenter. De som leser bøker eller vitenskapelige artikler og forsøker å være saklige drukner. Jeg meldte meg inn for ti år siden, men trakk meg raskt ut.

Seinere møtte jeg stadig folk som lurte på om jeg hadde sett hva Kjetil Rolness skrev på Fb om saker jeg har litt innsikt i. Jeg husket Rolness som en god observatør med gode sosiologiske analyser av hjem og hjemmeinnredning. Så kommer jeg over et illsint innlegg der Rolness kommenterer ei bok han åpenbart ikke har lest. Det er jo det siste man gjør vitenskapelig. Det er det motsatte av å skaffe seg innsikt. Hadde han sluttet å lese, mistet interessen, evnen og de akademiske idealer?

Jeg aktiverte kontoen min i Fb for å se på hva han drev med. Det var ulidelig kvalmende. Han hadde blitt en bølle, en anti-akademisk ankelbiter som ikke søker innsikt, men insinuerer om vikarierende motiver og latterliggjør ut fra overskrifter. Leste han en tekst var det ikke for å lære, men for å lete etter en feil eller detalj han hånlig kunne eksponere. Jeg prøvde en periode å holde opp et speil ved å oppføre meg like vemmelig som han selv, men han tålte ikke motstand og blokkerte meg. Jeg fikk et bedre liv av å slippe Fb og hans ekle tirader.

Den triste innsikt man får av hans vegg, er at gamle menn liker sin egen utestemme, ikke er i stand til å innrømme feil, og heier heller på person enn på innsikt. Og at det må være mye innestengt aggresjon i et likestilt samfunn med mange flinke unge kvinner.

Men han fortsetter å forpeste offentligheten også utenfor ekkokammeret. Mannen vet selvfølgelig hvordan media fungerer, og forskjellen på en vitenskapelig artikkel og et utsagn av en forsker, likevel raser han om viktige felt uten å sette seg inn i sakene.

Man lurer på hva som er motivet. Han har jo selv publisert en faglig bok, selv om det er veldig lenge siden. Han titulerer seg også fagmann, noe som må være rart å se for andre sosiologer. Det er rart han ikke skriver vitenskapelig og bidrar til innsikt, han har tydeligvis den intelligens og språkføring som skal til. Det er jo bare å skru av Fb og sette seg ned og studere skikkelig. Han fikk til og med et stort stipend fra NNF for å skrive om klasse, som er interessant i forståelsen av innvandrere.

Forskere på politiserte felt som Rolness har ferdige meninger om, som kjønn, rasisme, religion, Sverige, innvandring eller demografi, er naturligvis redde for å stille opp på intervjuer. En slurvete sitatsjekk, et utsagn i feil kontekst eller en «ragebait» fra en desk, og man risikerer at ankelbiteren glefser til, klakørene raser, man får hatbrev i innboksen, og barna blir redde. Nivået er så bråkete og usaklig med så liten vilje til innsikt, at det er mot sin hensikt å forsøke å delta. (Man risikerer å bli sånn. Jeg merket selv at mitt polemiske og kverulantiske potensial ble trigget av å være i fb’s Pingpong-land.)

Å skape et bilde av at forskere er ideologisk styrte, er som det Trump oppnår med «mainstream media», et bilde om at mediene konspirerer og at sannhet er relativt. Forskning er lett tilgjengelig, det finnes god og dårlig, og all forskning har godt av å bli kritisert. Men det må gjøres skikkelig.

Når man diskvalifiserer en forsker eller en institusjon utfra et sitat i ei avis, ødelegger man den offentlige debatt. Det å nøre opp under folkelige myter som at naturvitenskapen er styrt av legemiddelindustrien, kjønnsforskning er ideologisk eller at rasismeforskning har en politisk agenda, er alvorlig. Jeg utfordrer ham derfor til å publisere vitenskapelig, f.eks. med arbeidshypotesen: «Forskningen på rasisme og innvandring er ideologisk styrt».

For Rolness er det tydeligvis en lek å være djevelens advokat. Han får mye applaus, og det er sikkert stimulerende. For dem som får hatmeldinger er det ikke like gøy. Særlig for unge kvinner med mørk hud og annen religion, som forsøker å komme ut med noe som bryter med mannens forutinntatte meninger, må det være ekstra ille. Havner man som ung forsker eller debattant som objekt i hans kommentarfelt kan man bli skadet. Ekstrem polarisering og mistro til forskning kan føre til radikalisering, og er direkte farlig.

Så kan man lure på hva mediene vil med en slik debattform.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.